mumi

Jeg har vært borte lenge. Jeg vet det. Og jeg aner ikke hva jeg veier. jeg vet bare at jeg har vært fryktelig mye "on the road" på turnè, og ensomheten spiste meg fullstendig opp, og da begynte jeg å trøstespise noe så til de grader. Kaker, boller, sjokolade, lakris, vestlandslefser...ja..her har det meste gått ned. Untatt meg da. Jeg har trolig gått opp ganske masse. Det startet i påska da jeg kom hjem faktisk. Jeg hadde greid å unngå trøstespising da jeg var borte i tre uker før påske, men i påska begynte kalaset....kaker på besøk, godteri på kino osv. osv. Og så tok det litt av. Men da jeg etter påske skulle dra bort to uker igjen, da tippet det over. Sukk. Nå , derimot, har sulten stilnet, og jeg er tilbake til mer normale vaner igjen. Og nå er det lenge til jeg skal reise bort igjen. Så...da skal jeg lete etter motivasjonen min igjen....men jeg begynner ikke på noen kur før jeg har funnet Den Bunnløse Motivasjonen....håper jeg finner den her...jeg legger ved et bilde jeg tegnet av meg første dagen jeg kom til disse sidene. Jeg ser nok litt strammere ut nå assa, men selv om jeg øynet midja mid en kort periode, så må den atter en gang graves fram.....


mange hilsner Mumi

Jeg har vært ganske så flink etter at jeg fikk pang-starten syns jeg. Bortsett fra i går da jeg spiste to kakestykker og noen vestlandslefser, men jeg var så sulten, og så var det arrangement på denne skolen her så middagen var utsatt og jeg var så suuulten....men men...det er greit nok. Er flink igjen nå da. Var forresten på joggetur på lørdag. Men etterpå fikk jeg så vondt i ryggen og har hatt det periodevis de siste dagene. Men jeg tror det har noe med at jeg også har mensen. Så jeg har tatt det litt med ro de siste dagene da. Men jeg føler meg helt ok for det. "Fresh og fin " som de sier...hehe..vel.Var til frisøren i helga også...men det gikk så som så. Det er så irriterende når man forsøker å forklare at håret mitt vil se flisete ut om de skjærer det, så vær så snill å klipp heller. Og så tar de fram en skarp liten saks og klippeskjærer...mest skjærer.....jeg gav opp jeg da. Enten så var jeg fryktelig dårlig til å formulere meg, ellers så var frisøren stokk dum. Uansett så sitter jeg med litt udefinert hår på hodet, men det er da littegranne bedre enn det var til å begynne med da. Vel vel. Det skal bli fryyyyyyyktelig godt å komme hjem til min kjææære mann etter nesten tre uker borte. Merker at jeg har litt lyst til å trøstespise, for det er litt stusselig og ensomt her jeg er, men sånn er livet. Men er det ikke litt deilig å være savnet også da? Å vite at det er noen der som sitter og gleder seg fryktelig til akkurat DU skal komme hjem? Og vice versa? Joo...det er deilig, og det er godt å være forelsket som en fugl. Sukk...jeg savner mannen min jeg.......syns han er verdens beste mann og jeg ville ikke byttet han bort for NOEN! I heeeele verden!! På torsdag setter jeg meg i bilen og kjører hjem....LA TORSDAGEN KOMME!!!

Hilsen fra en Mumi med hjemlengsel

JEEG HAR SVØMT!!! Fram og tilbake, fram og tilbake fram og tilbake...jeg måtte bare passe meg for en gammel mann som ikke så så bra tror jeg, for han svømte på ryggen og brydde seg ikke om det svømte noen forran...hehehe. Og det var ikke no problem i det hele tatt med badedrakten min. Vi var mange som blubbet rundt, og vi så aldeles flotte ut alle sammen syns jeg. HAH!!! Jeg greide det! Tenk så mye jeg gruet...og så var det ikke falig i heletatt....jeg er no en tullete person jeg!!! Sola skinner og jeg er lykkelig! Ha en deilig dag alle sammen!!

Kysser og klemmer fra Mumi!!!(som fortsatt lukter en tanke klor....)

Var i byen i dag jeg. Skulle kjøpe meg en badedrakt i dag jeg. Følte meg så fin i dag jeg. Sånn kan det føles før man dytter seg selv inn i stropper og elastisk tøy. Grumpf! Da jeg kom hjem tok jeg på meg den fine nye badedrakten. Den var faktisk passe, men da jeg snudde meg så stirret jeg rett inn i min egen rygg. Og to fettbulker som blubbet og ble dandert under kryss-stropper og trangt elastisk tøy. Det så ut som jeg hadde magen på ryggen nærmest, og et øyeblikk lurte jeg på om kanskje jeg skulle ta sprit-tusjen og tegne på to brystvorter og en navle, sånn at den abnorme fasongen kom helt til sin rett, men jeg lot det være. veel, kjære medslankere. Det spøker litt for den turen i bassenget i morgen tidlig, men jeg SKAL forsøke å motivere meg. Jeg prøver å tenke sånn at hvis jeg hadde sett ei jente som hadde sett ut sånn som jeg, så hadde jeg ikke brydd meg. Og det er det ingen som gjør heller tror jeg, det er bare en barriere å komme over. I dag, etter tre dager uten fast føde (i hele tatt) spiste jeg litt fiberrik lunsh og litt grønnsaksrik middag, og tenker at jeg skal ete litt kveldsmat også. Nå har jeg tatt en pangstart i noen dager, og kan godt ta noen dager der jeg eter litt og ofte igjen tror jeg. Men jeg har ihvertrfall fått ned magemålet mitt, sånn at jeg faktisk blir mett av en passe porsjon og masse vann. Ok..dett var dett for denne gang. Jeg kommer forhåpentligvis med en rapport fra bassenget i morgen. Tvi tvi!

Hilsen Nilsen....hahaha..neeeida...hilsen Mumi (huff...tørr humor ja.....)

Den tredje dagen var på god vei i Mumis bekjempelse av Kilo-banden. Kilo-banden var en utbryterklan av ninjaene, men de var ikke snille....de var ONDE!! (fryktelig onde vil jeg si) De smøg seg inn på ofrene sine ubemerket og over lang tid. De la seg rundt på strategiske plasser på kroppen og planla sine skumle komplott på å ta over hele mennesket. Det var nesten umulig å se dem når de var hver for seg, men sammen var de tydelige. Mumi hadde søtten stykker rundt på kroppen. Hun hadde merket at de kom, men hadde ikke greid å gjøre noe med det. Før nå. Kilo-banden levde nemlig ganske utelukket på mat. Fet mat. Men nå hadde Mumi på sin listige måte tatt dette fra dem. Det eneste hun hadde i seg var noe ekkelt pulver i vann og masse farris. En etter en måtte de slippe taket. Det kunne hun kjenne. Men de var ganske seige å få has på. De klamret seg fast. Men denne gangen var det ikke de som skulle vinne. Selv om de var i overtall. De var søtten for mange i Mumis øyne. Og de skulle bort.

Kilo- banden kunne styre tanker. De kunne gi sitt offer en sterk trang på godteri og fet mat. Det såkalte "godtesuget" var deres spesialitet å provosere fram. Men også mer destruktive tanker kunne de telepatisere. Det var bare to ting som hindret dem i total overtakelse av sine offer. Det var selvtillit og viljestyrke. Møtte de på dette, var det en tøff jobb for dem å komme igjennom med sine tankebølger. Foreløpig hadde Mumi mer en nok av viljestyrke til å stoppe telepatien fra Kilo-banden. Kunsten var bare å holde den oppe. Ville hun greie det? (dumdudumdudumdudum......(skummel musikk).....)

Jo...denne gangen så. Nå var hun godt igang. Og hun visste det selv. Neste morgen skulle hun på morgensvømming. Og hun skulle kave i vannet så mye hun orket og til fingre og tær var helt skrukkete. Da ville nok noen av dem begynne å glippe. Det var hun sikker på. Med disse tankene ruslet Mumi videre inn i dagen med godt mot...livet i en bikini om sommeren skulle bli deilig uten alle Kilo-ninjaene i veien. Hun kløp den ene av ninjaene som hadde klistret seg fast på siden av midjen. "i morgen skal du virkelig til pers!" sa hun med masse motivasjon og ironisk advarsel i stemmen. Ninjaen disset litt av frykt . Det kunne hun kjenne. (Kilo-ninjaer skjelver ikke av frykt...de disser...) Og Mumi kostet på seg et litt selvtilfreds smil.

Tittei alle sammen!

Ny dag , strålende sol på sørlandet og bare fryd og gammen! I forrigårs kom det inn penger, og jeg kjøpte meg pulver. I går var altså mi første pulverdag, og det gikk altså SÅÅÅ BRA!!! Pulveret smaker selvsagt helt forferdelig, men jeg drikker masse farris, som også er litt forferdelig, men som gjør at man blir litt mer opplagt i hodet, det er jeg sikker på. Nå er motivasjonen tilbake, jeg er SUPERWOMAN i dag og er overbevist om at jeg skal greie dette! Bare så det er sagt, så syns jeg pulver kun er en kriseløsning, for jeg tror det "messer" litt med systemet og at det blir lettere å legge på seg etterpå, men jeg må bare se vekta gå drastisk ned nå. Det er ingen annen måte for meg for øyeblikket. Det fine er at jeg ikke har tilgang på vekt før jeg kommer hjem om to uker, og da MÅ det jo bare være resultater å se da. Det er jeg sikker på. Og så en nyhet: I går gikk jeg med HESTEHALE heeeeeeeeeele dagen!!!! Tenke seg til! Tjolatittnhei! Og spør dere om jeg var fin? VISSST VAR JEG FIN!!!! Jeg var KJEMPEFIN!!!(pffhehehehe) I dag er jeg derimot ikke fullt så fin, jeg har en stor bulk i håret etter hestehalen, men jeg synes at det får så være...for to dager med hestehale på rad er vel litt drøyt, selv for en selvtillitsbombe som meg selv....hehe!

Vel, da ønsker jeg dere alle en fabelaktig deilig dag!
spis sundt året rundt. Eller...som de sa under en underholdningsbit om trøndere (jeg er trønder) her jeg jobber disse ukene..; "..det bli itj nå` trønderrock ut`n tennissokk!" eller " ..det bli itj nå` fart ut`n bart! ".....hehe....og så gikk de rundt med boksa dratt høyt opp under armene , skinnvest, tennissokker, snus og bart. Er det virkelig sånn vi trøndere ser ut ovenfor resten av det norske folk? Hehehe.....jaja...det er vel NOE i det....


Klem fra Mumi

Tusen takk for oppmuntrende ord allle sammen. Trenger litt oppmuntring iblandt. Det jeg sa i forrige innlegg om at jeg ikke spiste godteri, det braste da jeg fikk besøk av ei venninne. Jeg sa at jeg ikke spiste godteri, men så la hun igjen en diiiger pose med operamints og en box med himmeliske harde lakrisdrops fra Sverige. Og så lakris da.....Vel, alt jeg kan si nå er at etter en helg så er alt borte. Og midja som før helga føltes nogenlunde stram, har blubbet seg ut igjen til en uhåndterlig masse som ikke lar seg putte unna noested. De siste par dagene har jeg brukt til å hente meg inn igjen, og nå er jeg altså fast bestemt på at jeg må på pulver en stund for at jeg skal greie å gjøre dette. Jeg forstår at dette kommer til å kreve mer av meg når jeg skal begynne å spise igjen, men jeg kommer ingen vei uten at jeg gjør noe drastisk. Nå er jeg ikke så travel mer, og skal være flinkere å skrive i boka igjen. I dag hadde jeg god motivasjon til å begynne med. Tanken på at jeg hadde bestemt meg for å begynne med pulverkur gjorde meg litt glad egentlig. Men da jeg skulle dra på butikken for å kjøpe pulver, så oppdaget jeg at jeg ikke hadde penger...raka fant, tombola! Jeg trodde at det hadde kommet masse penger innpå kontoen i løpet av helga, men neida. Så der stod jeg da. Uten mer enn en femtilapp. Grynt! Vel...så tenkte jeg at man trenger vel ikke værer rik for å faste litt, og en dag med faste og skikkelig utrensking av kroppen er vel ikke så dumt tenkte jeg, for pengene kommer vel inn i løpet av dagen. Jeg drakk masse, men...da middagstiden kom tenkte jeg at det var vel ingen som kunne faste på tom mage (?) ...så jeg gikk i kantina og fikk meg litt mat. Og enda litt...men ikke mer...så nå har jeg funnet ut at til jeg får penger igjen, så må jeg bare spise på den fornuftige måten; litt, sundt og ofte.

Hilsen Mumi

Nei, jeg begynner å bli sløv jeg. Riktignok spiser jeg ikke godteri mer, men jeg eter veldig masse vanlig mat. Jeg begynner å tenke litt på å ta en ukes pang-start med pulver for å få opp motivasjonen. Sukk.....tror jeg trenger litt oppmuntring jeg....

Ok...PANG! Jeg sprakk....men ikke på godteri da. Men jeg hadde vært superflink i hele går, men så var jeg oppe så seint for å se på den fabelaktig spennende semifinalen i Curling der NORGE sikret seg HÅRFINT en plass i finalen....og jeg ble så fryyyktelig sulten..og så hørte jeg et rop. JA, ET ROOOP! et rop som jeg visste hvor kom fra! Det var fra KJELLEREN! Fryseren! Det ropte på litt gebrokkent norskt, og jeg MÅTTE, ja jeg vil nærmest si at jeg PLIKTET å smyge meg ned og hente det som ropet. Det var en taco-grandiosa som syntes det hadde blitt for kaldt. Og jeg er ikke et værre menneske enn at jeg føler min plikt som borger...ja...som NORMANN å hjelpe en stakkar frossenpizza ut av den fremmede, fryktelige kulda. En taco-pizza skal være VARM....det er jo klart. Jeg løftet den ut, og for å begrense pinslen til den stakkar pizzaen løp jeg opp trappene og slengte den i ovnen så fort jeg bare maktet. JEG RAKK DET! Jeg skrudde på ovnen og forsikret meg om at den snart ville føle varmen komme sigende. Jeg gikk tilbake til den første omgangen av curling. Etter tre omganger hørte jeg ropene igjen...denne gangen kom de fra magen min, og ...ja..som dere sikkert forstår....jeg hentet den perfekt stekte pizzaen, delte den opp og stilnet magen min. Men til min forskrekkelse greide jeg ikke å stoppe etter tre stykker...jeg bare fortsatte og fortsatte...dette var deilig, dette var godt, dette var noe jeg ikke hadde smakt maken til på lenge. Mer, Mer, mer....!! Hjernen forsøkte desperat å si at magen er fryktelig mett, men jeg var så opptatt med curling at jeg ikke hørte! Og vips...så vant norge, og vips så var hele grandiosaen borte. Men nå kom en ny deltaker i dette infløkte og dramatiske hverdagsdramaet, nemlig mageknipen. Den meldte sin ankomst med brask og bram, og jeg lå ubehagelig mett i hele natt, og i er mett enda. tror ikke jeg orker mat før middag jeg. Tror ikke jeg skal spise en hel pizza alene klokka ett om natta mer jeg.....

Hilsen Mumi

Jeg har vært så sulten de siste dagene, og har spist masse mat...og da mener jeg MASSE!!! Men jeg har spist ganske sundt da, unntatt loffbaguetten i går til lunsh...kremt....men ellers masse salat, knekkebrød eller grovbrød. Salaten med dressing da..men jeg prøver å begrense den litt, men dressing MÅ jeg bare ha. Jajaja. Har ikke trimmet siden sist heller..den joggeturen for snart to uker siden..men det har vært så innmari glatt og nesten umulig å jogge ute...og jeg har ikke hatt tilgang til å ta en trimvideo når jeg har bodd på pensjonat heller. Men nå er jeg hjemme i to uker før jeg skal til Kristiansand i tre. Og i kristiansand...der var jeg før jul også, da gikk jeg ned fire kilo...wow...bare synd jeg ikke greide å holde det. Men denne gangen greier jeg det. Det er jeg helt sikker på . Og der er det så greit å jogge også, for der er det så lite snø. En morgen da jeg var der, så tenkte jeg at jeg skulle jogge en tur før jeg gikk på jobb....og da stod jeg op tidlig og jogget meg en tur. Tenkte jeg skulle ta en liten sløyfe rundt et nabolag og ende opp på en sti rett under der jeg bodde. Men...det var litt mørkt....så klokka ti over seks på en kald novenbermorgen stod jeg helt forvillet inni et kratt et sted i Kristiansand og kunne ikke finne stien. Hehehe..følte meg helt idiot der jeg kravlet meg gjennom den verste busken. Det var ikke så fryktelig ille altså, for jeg så jo huset jeg bodde i øverst oppå bakken...det var bare så ekstra vanskelig å klatre oppover når man gikk utenom stien (som forøvrig bare lå en halvmeter unna der jeg faktisk gikk). Så etter det holdt jeg meg i boligområdets lys på mine små ferder. Nei, nå prater jeg meg helt bort! Jeg får komme meg tilbake til jobb! Håper alle er litt flinkere enn meg, men jeg kommer etter jeg også...den 70-kiloskonkurransen jeg er med på kommer til å vare leeenge tror jeg...alle vi som er med snegler oss nedover...hehe...men det går da i det minste rett vei da! Ha en fin dag alle sammen!

Mange tirsdagsklemmer fra Mumi

Endelig tilbake. Men det går ikke så bra når man må spise ute hver dag...fristelsene står i kø, men jeg har greid å holde meg i skinnet..ihvertfall når det gjelder direkte søtsaker eller kakeliknende ting. Det har gått mye i gode salater, men for praktiskhets skyld kjøpte jeg noen nutrilettsjokolader for å erstatte noen av måltidene (det var ikke servering der jeg bodde, så jeg måtte alltid ut for å kjøpe mat, og det ble litt upraktisk...) Men så fikk jeg kick....på disse deilige substituttene....namnam....og det er jo ikke så lurt å spise to sånne på rappen, for det første blir magen helt uvel, og for det andre blir du ikke skikkelig mett og for det tredje så skulle de egentlig ha vært to måltider.....hehe...jajaja. Men jeg har hentet meg inn nå, og har ikke lenger en sugende nutrilett-bar trang.

Jeg har heller ikke fått drukket så mye denne uken, for det var ikke toalett på rommet, og det ble litt upraktisk etterhvert, å ta på seg klær og gå på do hele tida etter at man hadde lagt seg. men nå er jeg igang igjen, og skal være flink.

Hilsen Mumi

Nå drar jeg bort en ukes tid, og håper jeg har gått ned når uken er omme...skal være veldig flink...det lover jeg!

Ha en deilig, slank og fin arbeidsuke alle sammen!

Så deilig en dag, men deilige snøfnugg og deilig temperatur og deilige mennesker i deilige gater og delige butikker. Jeg skal ned og kjøpe meg deilige frukter, deilige grønnsaker og deilig grovt brød. Så skal jeg jobbe litt med min deilige jobb, og gi mannen min deilige kyss når vi skal på den deilige kinoen i kveld og se den deilige filmen Ringenes deilige Herre! Håper dere får en deilig dag!

Masse klemmer fra Mumi

I går kveld var jeg sulten som en elg. Eller kanskje jeg var sulten PÅ en elg, jeg er ikke riktig sikker. (jeg bor et sted der elg er veldig populært ....som hakk) Og jeg liker ikke elghakk noe særlig engang. Jeg hadde spist et par knekerbrød hver tredje time pluss en god suppe til middag, så det var ikke det at jeg var uthungret. Drukket hadde jeg også. Nesten tre og en halv liter. Det var bare en av de dagene der bunnen mangler, hvis dere forstår. Jo dere forstår, jeg leste om fenomenet i endel bøker i går. Så jeg droppet joggeturen og gikk og la meg istedet. Klokka ni. Hehehe....jeg som pleier å legge meg 12 - 1 ! Jaja...nå har jeg ihvertfall sovet leenge. Og nå er jeg ikke sulten lenger. Men motivasjonen er veldig sterk, for denne gangen er det ALVOR! Og det er litt deilig. Og det hjalp jo også litt at jeg var lett som en fjær *blunk* i morges da, bare 80 nå, så nå har det begynt. Nå skal jeg vente en uke med å veie meg, for jeg skal dra bort på søndag og kommer ikke tilbake før fredag. Det skal bli bare sååå spennende.

senere....

åååååååååååh!!! hahahaha.....vet dere hva? når jeg legger haka mot halsen så har jeg stort sett alltid greid å framprovosere en god dobbelhake, men nå kommer det bare litt fyldige rynker !!! hahahahahaha..for en merkelig følelse! Deilig!

Mange hilsner fra Mumi

Hei alle, og tusen takk for masse oppmuntring. Det hjelper virkelig. I dag skal jeg ut på ny joggetur, det er jeg fast bestemt på. Jeg spiste sundt i går, men tror det var litt for salt noe av det, så jeg følte meg som en vanntank; oppsvulmet og pløsete. Hihi...men nå har det gått over assa. Men det rareste er at jeg føler meg så glad! Og forelsket! Er det en normal bivirkning ved slanking tro? hehe, nei, det er vel heller det at man blir litt mer glad i seg selv når man spiser riktig og føler seg vel..er det ikke sånn da? Det er ganske deilig egentlig. Man blir jo litt lei av hele tida å være så innmari ufornøyd med seg selv, og det smitter nok litt over på humøret og omgivelsene, men da er det godt å komme seg inn på den riktige stien og se at man er på rett vei. Jeg skimter bikinien i det fjerne, friheten til å gå lettkledd om sommeren, til å ta en tur på svømehall uten å snu i døra, til å gå med tettsittende klær iblandt, til å slippe å bry seg om andres tanker, ja rett og slett være fri til å gjøre det man vil!! Tenk så DEILIG det blir!!! :)

Forresten så må jeg bare legge til for de som jeg er på 5-kiloskonkurranse sammens med, at neida, jeg har ikke missforstått og prøver fem kilo OPPOVER..hehehehe...jeg driver bare å tar sats skjønner dere...hehehe

Mange klemmer fra Mumi