mum2b

Hei-igjen.
Selv om jeg ikke er så aktiv, så er jeg med!!!
Og: Det går nedover, og det føles herlig!

Nå gikk jeg to turer sist uke også, og da syntest mannen min at jeg var blitt rene maratonløperen. Og så har det ikke gått en eneste dag som han ikke har mast om hva jeg burde gjøre. Ta flere situps, skal du ikke gå tur??? "Det har du bare godt av..."-hvis det er noe som skal gjøres osv. Og hva blir jeg da? Ingen trimdronning ihvertfall, bare trassig liten unge som setter meg på bakbeina og vil bestemme selv. Og får jo viljen min, men den gagner meg jo ikke... men skal da ikke få bestemme?????? Så nå er det ikke blitt noe positivt med meg. Har overspist i både går og i dag, pga. av en fødselsdag.(hm...) Men hva sa bursdagsgutten min? (12år idag)"Nei, fyyyy mamma, det har du ikke godt av!!!" Jeg skulle bare til å ruske bort et sjokoladekakestykke til, sånn at det var mindre rester til i morgen...
Hvordan det går??? Vel, det skal dere få vite. Og en ting til...er jo veldig glad i mannen min, men nå har han sett for seg at jeg klarer å veie 100 kilo til utgangen av denne måneden. Men det er jo langt fra mitt mål!!! Og det sa jeg til han. Til jul, sa jeg. Men da skrøt han veldig, som om fanden stakk meg, og at det var han som sa at det går litt tregt med deg....
Snakkes!

Endelig tilbake...Har jo det travelt. Men jeg har faktisk fått lagt inn en liten tur i dag. I et herlig høstvær, regn og blåst. Jeg ble skikkelig sliten(!), men så gjorde det så godt atte... Sliter med dårlig samvittighet f.t.! Spiser og tuller, spiser ikke og tuller likevel. Men det er vel sånn, jeg har jo en SPISEFORSTYRRELSE!!! Til og med legen min har forstått det. Da nytter det ikke med all slags kunnskaper, for de er hinsides min fornuft. Eller: Det jeg vet...gir meg bare dårlig samvittighet og negative følelser og lavt selvbilde.

Jeg leste på en svensk melkekartong for ikke så lenge siden, at: Melk gir livscirkelen styrke. Og så la jeg sammen to og to: Treffer mange gamle (Ihvertfall i antall år) gjennom jobben jeg, og det har slått meg mang en gang at de har en "forferdelig" regelmessig livsførsel og måltidsrytme. Det er ingen slinger i valsen der nei. Magen og kroppen vet når det kommer noe godt. Tenke seg til; det må jo være løsningen på et langt liv. Så, her sitter jeg da. Og klarer ikke tenke tanken engang...
Og når det har gått skeis med meg nå noen dager, så var det enkelt å holde seg kald og rolig og langt vekkistan fra dagboka. Men nå har jeg nå vært ærlig, ihvertfall, -og kommet meg inn i varmen igjen. Tror jeg.

Hei, igjen!
Takk for utfordringen skilpadda! Det har aldri vært så enkelt å komme seg over dørstokken før!!! Mannen min fikk lettere bakoversveis (...) da jeg sa at nå går jeg ut. -Kom og hent meg om en halv-time. Dere skjønner, jeg bor på landet, så her er bakke opp og bakke ned og jeg synes det er mye lettere å gå bort fra hjemmet og gjøre meg sliten enn å finne på og snu og komme hjem sliten. Sånn er jeg altså, litt vanskelig altså.
Så måler vi "distansen", i går gikk jeg 2,1km på en halv-time og det er jeg jo stolt av. Målt i innsats fra resten av året, så er jeg vel oppe i 4000%, hvis det er noe som heter det.
Tenk, fire turer de siste to ukene er jo helt sprøtt til å være meg. Men jeg kjenner jo meg selv litt godt da, og vet jeg at kommer meg lettere ut om høsten. Det er noe trollsk da. Som meg, sikkert.
Delmål ja...det er ikke dumt. Og det har jeg jo egentlig. Jeg (og mannen min) tror jeg klarer og komme meg unna 100 tallet til jul. Det er det virkelig store for meg. Ellers har jeg litt angst for veiedagen min på lørdag. Redd for å se at jeg ikke har gått ned, eller i verste fall gått opp noe og så raser verden og illlusjonene mine sammen. Holdt på lenge jeg, ser dere. Nå er det lettere å gå videre neste dag, om jeg ikke har vært "flink". Merker det godt på klærne, (har gått ned flere str. allerede. Fra 54 til nå: 48oppe og 50nede) +alle positive kommentarer da!!! Egentlig trenger jeg jo ikke vite hva jeg veier, bare jeg føler jeg kan kjøpe smarte klær og føle meg "fjong". Det er så mye vondt som følger med overvekten. Dårlig selvbilde, usikkerhet, fjolleri og dumskap. Sånn har jeg det ihvertfall. Jeg innbiller meg at jeg er en slags klovn, blid og morsom og alltid med noe "lurt" i bakhånd. Om de rundt meg synes det er så festlig, vites ikke, men det er mang en god latter på min bekostning. Jeg viser aldri at jeg egentlig duger, det jeg sier blir ikke lenger tatt alorlig og det skyldes bare meg selv...Og min usikkerhet. MEN: Folk behandler tykke folk annerledes!!! Jeg har selv erfart det. Men det kan også skyldes min keitete framtreden som tjukk. Jeg vet ikke.

Er det noen som gruer seg til H&M''s julekampanje. Den som fedre gjerne kjører i grøfta for........Ja-ja, jeg blir aldri noe lignende. Men jeg er da et kvinne-menneske for det!!! Kanskje ikke svaret til alle menns drømmer, men klarer jeg å holde igjen mannen min uten tvang, så har jeg ingenting å klage over!!!

Idag har jeg spist vel en halv kilo plommer, (null begrensning før det var tomt...)ca. kl. 13.00 Skal snart ha meg en tallerk lapskaus og vann, og så skal jeg på kveldsvakt. Helt til 22.30, og så har jeg et stort forsett om å ikke spise når jeg kommer hjem. Kanskje et eple underveis. Pass på meg, dere! Og gi meg en utfordring, hvis dere tør?

Hei!
Og tusen takk for alle innlegg igår. Jeg er et stooort smil om dagen. :O)Tenker f.t. litt mindre på mannen min, men masse på dagbøkene og alle dere andre:O)
Skal si litt om meg selv, så kjenner dere meg litt bedre: Gift, fire barn. Ute i 75% skiftarbeid, og resten 125% er jeg hjemme/kjører unger til og fra et eller annet...Det kommer nok mer siden.

Mitt tenkte "emne" idag:
Spisevegring tidlig på dagen, har noen hørt om det? Men det tror jeg faktisk at jeg "lider" av. Er livredd for å spise ei skive + frukt om morgen/midt på dagen. Jeg begynner ikke før på ettermiddagen. Kl. 15 eller 16, og da er jeg SULTEN! Men min erfaring viser at hvis jeg spiser frokost (og prøver å holde måltidsrytmen ordentlig), så mister jeg styringa og ETER meg gjennom dagen. Ukontollert. Jeg er altså redd for å stupe utfor, og med kjempedårlig samvittighet som resultat. Er det noen som har det slik???
Ja da, jeg går (av og til vingler pga. svimmelhet...)på jobb. Konsentrasjon og styrke = null!!! Jeg blir fort sinna og lei. Kjeftete og tenker nok ikke alltid like klart. Og jeg klarer vel ikke holde munnen heller, men MÅ si noe. =dumt av meg igjen altså.
At maten er alfa og omega, det er jeg klar over. "Men det gjelder liksom IKKE meg...", -kan det synes som om jeg tenker. Eller kanskje det er den tykke meg som tenker slik, og så prøver den slanke meg og kremte bittelitt. Men den delen er jo nesten kvalt av nedturer og fett...

Dualismen hjelper den...:O) For: når jeg ser noe fristende i butikken, en sjoko-noe med "navnet mitt på" f.eks. som skriker og roper: Jeg vil bli Din! Så må jeg av og til være "ulydig" og høre på den svake stemmen i meg som sier at det der kan jeg bare glemme. Ta deg to skiver i stedet...MEN:

Det kan hende jeg ikke alltid hører så godt etter, (...)-så det må dere nok ta i betraktning når dere skal gi meg gode råd framover...Desverre. Men i dag har jeg vært "flink", spist middag kl. 17.15 (en porsjon spaghetti + en skål salat) og så ser jeg fram til skiva + ei frukt/grønt + youghurt kl.20.30... :O)
I morgen er det ny dag. Nye muligheter...
Tusen takk for meg:O)

Gurimalla! At jeg våger...håper jeg klarer å stå løpet ut, nå i full off. Skal forsøke å gå ned til 70 kg, så jeg har lang vei. Har allerede slanket meg siden feb. i år, fra tunge 130kg. Så jeg er jo i gang...følger ingen kur. Har "bare" sluttet med sjokolade, som er skyld i denne enorme vektøkningen min + forsøkt å legge inn noen måltider i.l.a. dagen. Det må vel være noe i det; at feite mennesker er de som spiser minst måltider...Men så fyller vi jo gjerne opp med en sjokolade (og to...)på ettermiddagen da. Hvor mange kilo har den "kosen" på samvittigheten???
Er det noen som tror jeg vil klare dette? Skal ihvertfall være ærlig med meg selv, og så lese andre sine bøker for å bli oppmuntret og motivert. Jeg oser for øyeblikket av spenning og iver:O)

Veier meg kun lørdag morgen, så da blir min vekt oppdatert. Tenker jeg. Må vel si at jeg må være så pass streng med vekta, ellers blir det bare trimming opp og ned av vekta og så mange nedturer...nei, det må ikke skje. Kjøpte vekta på fredag, skjønner dere. Har til nå bare kjent etter på klærne, og det har vært mye bedre. Det har ihvertfall nyttet nå, uten vekt i huset. Dagene må jo gå til hjelp, uansett, ikke sant??? Og det var en grunn til at jeg kjøpte vekta, men det skal jeg komme tilbake til...mannen min ble ihvertfall overbevist...han var slettens ikke glad for at jeg ville ha vekt i huset igjen. Hm....