kelly

Hei på deg!
Har lest hele dagboka di og kjenner meg igjen i så og si alt du skriver! Men jeg LOVER deg! Det er virkelig verdt det å bite tenna sammen nå altså...neste sommer så kan du gå inn i hvilken som helst butikk og kjøpe normale størrelser i klær.Kjoler,skjørt osv osv..Den dagen kommer hvis du virkelig vil dette nok! Det tror jeg at du vil! Det virker som at du har bestemt deg nå! Gåturer er kjempefin trim det,bra fettforbrenning hvis du klarer å holde et litt høyt tempo!
SATS er en veldig bra belønning til deg selv! Jeg begynte i fjor når jeg ble kvitt 100 tallet og har trent masse siden! Vært litt slapp i det siste,men skal ta meg inn igjen etter ferien nå!!
Det jeg kan si er: HOLD UT!! DET ER VERDT DET!!!
Skal følge med deg videre! Det lover jeg!
Stor klem fra Jenta*S*

Tur er kjempeflott !! Også så koselig når en tar avgårde hele slekta ??! Kjempekos. Jeg begynte så fint med det i mai en gang....men alle fyker jo rundt og skal på musikk og trening og jeg vet ikke hva. Derfor snublet jeg tilbake til treningssenteret, og skal det være, så skal det være, så årskortet er kjøpt og betalt og er ALT for dyrt til ikke å brukes.Jeg er redd jeg ikke tenker så mye på om jeg er 90 eller 115..selvfølgelig er det sikkert noen som syntes jeg er så stor at jeg ikke burde vært der...men drit på det...jeg har rett til å trene like mye som dem som har en valke på høyre siden av låret !! Jeg velger bevisst ikke SATS, for der føler en seg i alle fall ikke vel, uansett hva de sier om hvordan folk skal kle seg osv osv, så er min erfaring det motsatte.
Så har du lyst til å trene så tren NÅ !! Kanskje kommer du enda fortere ned i 90 ?? Hvem vet ?
Det å være slank betyr ikke nødvendigvis at en er i god fysisk form og jeg henger med i svingene vel så bra som noen av mine magre medsøstre...
Lykke til

Klem fra
Trulte

Hei kelly :-)

Gratulerer med en kjempefin start! Det er en flott innsats du gjør med turgåing også. Det stemmer i alle fall at formen fort blir bedre. Jeg merker det bare på den lille bakken jeg har til jobben om morgenen.. og så har jeg begynt å sykle litt i stua. Ikke mye, men det er en begynnelse. Kjenner at det går lettere alt.

Ang. å begynne på SATS når vi kommer til 90 kjenner jeg meg veldig godt igjen i :-) Det tenker jeg også, mens jeg er stum av beundring for f.eks Trulte, som har tatt med seg enda flere kilo og kjøpt årskort på treningssenteret :-)

Konklusjonen på dette må vel være: Vi må bli bedre til å slanke oss inni hodet samtidig som vi gjør noe med kiloene. Og så må vi innbille oss at vi strutter av selvtillit :-)

Lykke til videre, jeg følger spent med deg.

Jojo-klem

Akkurat sånn har vi vel hatt det de fleste av oss.....hvorfor i alle dager har vi havnet her....og ser sånn ut ? Men det nytter det jo lite å tenek på, nå må en se fremover til neste sommer da vi smetter inn i shortser og kjoler og bikinier så det er en fryd *ss*
Så opp med hodet...og så skal vi hjelpe hverandre så shortsen er det minste problemet.
Men ikke gi opp handleturen da ??! Størrelser er ikke det samme alle veier, og om det står 50 eller 52 eller 54, så har snitt også mye å si. Så finn ei bukse som passer så du kan ut og nyte sommeren for skal du sitte inne blir veien tung og lang mot et smalere liv .

Klem fra
Trulte

Hei.

Kjenner meg godt igjen i det du sier, jeg har også hatt mange slike sommerdager. Ja, trist man ikke har klart å ta seg selv i nakkeskinnet før, men nå får vi gjøre som du sier, se fremover, vi er på rett vei. Bare vent, neste sommer er det vår tur, ikke sant ?

Uansett, lykke til videre !

Hilsen Ella

Takk for hyggelig kommentar i dagboka mi.

Du lurte på om jeg savnet ris og poteter ??
Nei egentlig ikke !!

Alt er en vane, og jeg er gruelig glad i blomkål og brokkoli...så da tenker jeg ikke så mye på poteter eller ris eller spagetti.
Men det har da hendt at jeg har hatt oppi litt rester fra den øvrige slekta...men de 125 gr med ris/pasta som egentlig er en middgasrasjon...de vil jeg heller være foruten.
Jeg kan ikke se at de gjør meg hverken mettere eller lykkeligere.

Det beste med alt, er at jeg har ett utrolig overskudd !!! Noen dager bestemmer jeg meg for å ha TV kveld...men så kribler det i beina når kvelden kommer og jeg MÅ ut å gå en liten tur *SS* Ikke er jeg særlig fysen på ting heller, noe jeg tolker som at kroppen har alt den trenger.
Det fungerer altså for meg med slik kost...og jeg kan gjerne anbefale andre å forsøke, men det viktigste av alt er jo å finne en måte en kan leve med??!!

Lykke til

Klem fra
Trulte

Hei kelly :-)
Tusen takk for hyggelig oppmuntring i dagboka mi :-) Det er slikt som gjør dette stedet helt magisk.

Å, det er vanskelig å komme i gang. Det er fryktelig tøft å skulle motså den hule følelsen av å ha sug på noe.. hele tiden. Jeg kjenner meg veldig godt igjen der.

Det viktigste er å finne en metode for både mat og mosjon som passer for DEG!!

Slik som jeg holder på nå så tenker jeg ikke bare på slanking. Jeg har faktisk bare lagt om kostholdet. Nå føler jeg (snakker bare for meg selv altså..) at kroppen min får det den trenger og jeg har ikke lenger sug på noe spesielt. Her om dagen (forrige tirsdag) gikk jeg i fra en nesten hel softis på kafé. Jeg kjøpte den uten å tenke meg om, men så klarte jeg å motstå den. Jeg trodde nesten ikke selv det jeg opplevde.

Målet mitt er å komme i gang med trim, men jeg har ikke stresset med det til nå. Men nå kjenner jeg at kroppen har blitt lettere og humøret enda lettere.. så kanskje det snart hjelper. Foreløpig blir det stort sett hus- og hagearbeid etter arbeidstid..

Lykke til med fortsettelsen :-)

Jojo-klem

Noen sa engang til meg at en aldri skal slanke seg på grunn av andre..men etter egen bestemmelse og overbevisning. DET tror jeg på. Har en ikke bestem det selv så kan en bare glemme det. Men vi har jo bestem oss vi her !! Så her går det unna også.
Så velkommen tilbake..vi skal være her for hverandre i kampen mot kiloene!! En kan irritere seg over verden rundt som alltid bedømmer oss utifra kiloene og glemmer hvilke flotte mennesker vi er, men vi er på vei ut av "hylsteret" vårt og fremstår som dem vi har vært hele tiden men som "trangsynte" mennesker ikke har lagt merke til. For vi er svaner......

Klem fra
Trulte

Hei Kelly :-)

Så fint at du har bestemt deg.
Du skriver at du vil ikke at sønnen din skal skjemmes osv, men tenk heller på deg selv og hvor deilig det skal bli å ikke være annpusten av trappa opp, oppoverbakker osv.
Gjør det din egen stolthet og egene mål :-)

Hva med å gjøre trening til noe gøy? Kjøp sykkel og barnesete til sønnen din (hvis du ikke har det fra før da) og ta han med deg på sykkelturer, jo flere jo bedre synes jeg da.. Nå er det jo fin sesong for å sykle og det er jo toppers og ikke for anstrengene. Og badstu? Skal selv begynne å sitte i badstua og kanskje ta noen svømmetak en ettermiddag i uka, en venninne skal være med, så jeg gleder meg til det.

Lykke til med å bli kvitt kiloene dine

:-)

Hei kelly :-)
Jeg har ikke vært her så lenge, men jeg kan vel ønske deg velkommen tilbake likevel.
Ja, det er mange gode grunner til å gjøre noe på alvor, for sin egen helses skyld. Du sliter med trappene, jeg slet fælt med bakken opp til jobben om morgenen, peees, pees, stønn.. men det går faktisk bedre allerede :-)

Og så er jeg så utrolig takknemlig for dette fine nettstedet. Noe slikt har jeg aldri visst om tidligere.

Lykke til med slankinga.

Jojo-klem

Hei Kelly :) Og velkommen tilbake :)Jeg har også hatt mange og lange pauser det siste året,som har medført vektøkning,men det viktigste er at vi nå er igang igjen,ikke sant?
Jeg tviler ikke på at du kan nå de mål du har satt deg,jeg tror sterkt at man klarer alt man bestemmer seg for! Vil vi virkelig ned i vekt så klarer vi det og krigsformen din lover bra :)
Jeg er ikke et spesielt tilfelle i slankesammenheng,det jeg har klart kan alle klare,og absolutt også du!
Det første jeg gjorde da jeg begynte å slanke meg var å bestemme meg for å slutte å lure meg selv. Jeg hadde stadig vekk unskyldninger for å spise,alt fra at jeg ikke kunne skuffe vertinner som hadde laget god mat,at jeg ble "påtvunget" ditt og datt fordi det ikke passet seg å si nei takk,til sånne ting som at jeg fortjente noe godt.
Så fant jeg ut at det er mitt ansvar å gå ned i vekt,det er mitt liv og min helse,og hvis jeg skuffer andre mennesker ved å takke nei takk til mat som ikke er bra for meg så er jeg lei for det,men fakta er at man er jo ikke på besøk utelukkende for å spise! Det finnes mange måter å ha det hyggelig med hverandre på,og det finnes mange ting man kan unne seg når man fortjener noe ekstra som ikke er mat! Eller også sunn mat.
Og så er det moderasjon da..det sliter jeg fortsatt med..det er enkelte ting jeg bare ikke klarer å stoppe å spise når jeg først begynner og jeg vet jeg har en god del jobbing igjen før jeg kan lære meg å spise _litt_ usunn mat.
Huff,dette ble mye om meg,men følte bare for å dele noen tanker med deg :) Lykke til,Kelly,skal følge med deg :)
Klem fra Elisabeth.