Åhh, hvorfor skal det være så vanskelig????

Jeg var tynn helt til jegfylte 20, da begynte jeg å jobbe med noe jeg virkelig vantrivdes med og pga all trøstespisingen este jeg ut 15 kilo på bare noen måneder! Jeg var sikker på at det var noe galt, gikk til flere leger og tok div stoffskifte prøver, men nei! Det var nok alle de "skjulte kaloriene" jeg fikk i meg i form av flere liter ,ed saft hver dag, masse popcorn og ikke minst store megder mat til hvert måltid som var utslagsgivende!Etter ca 6 måneder med min "nye vekt"på 85 kilo(jeg var vant til å veie 70 fra før)klarte jeg endelig å ta meg sammen og gjøre noe. Jeg trente 3 ganger i uken og var forsiktig med hva jeg spiste og gikk sakte men sikkert ned! Har sjelden hatt det så bra som da jeg fikk på meg alle klærne mine igjen og ikke minst kunne gå i butikker å prøve klær uten å gå gråtende ut av prøverommet!

Jeg klarte å holde vekta i ca 1,5 år, så fikk jeg kjærlighetssorg og livet ble kjipt igjen. Da var maten nok en gang god å ha og jeg la på meg ca 16 kilo. Og nå veier jeg altså for mye igjen, har gjort det i 2,5 år og HATER det! Dette er IKKE meg, det er ikke sånn jeg ønsker å være! Folk som ikke har sett meg på flere år er veldig flinke til å påpeke at det har skjedd en forandring med meg! Klarer til tider å ta meg sammen og trene og spise sunt, men så fort jeg kjeder meg propper jeg i meg godteri og eser ut igjen! Åhhh, er så drittlei av dette her.....