feiten-skal-ned

Nedgang er nedgang. Men, at det skal gå sååå seint !?!?!?!

Er å legge seg med god samvittighet ! Samvittighet som verker i kroppen etter å ha trent godt. Spist lite. Gjerne være litt sulten. Men, å klare det !! Det er det deiligste som finnes!
I dag er ikke en sånn dag !

Jeg tror jeg må sette en dato for start. Jeg kan ikke fortsette med "i morgen" hver dag. Jeg må ha en dato, som jeg kan planlegge frem mot. For det handler om planer og det å ha det eple på lur når godtesuget plutselig tar over i bilen på vei hjem fra jobb. Å kjøre forbi 4 butikker på vei hjem gjør det bare enda lettere å stoppe å kjøpe noe raskt.


Jeg trenger en plan! Og en dato

Sånn går det når man faller ut av det igjen !!! Aaaaaarh !!!!


Jeg skal inn i det igjen !! Vet dere - bukse i størrelse 3XL passer ikke !! Det er ikke annet enn PINLIG !! Jeg må gjøre noe! Kanskje derfor det er så vanskelig å motivere?

Kanskje jeg skal kaste meg på foreverliving og C9 ?

Åpenbaring. Nok en gang, men fortsatt en åpenbaring.
Det er jo bare å trene!! Herlighet folkens!! Det er jo bare å trene! Må selvsagt passe kostholdet også, men hallo !! Trening er nøkkelen:o
Hilsen hun som har trent i dag:p

For en helg. En helg totalt uten kontroll på hverken matinntak eller meg selv. Fredag må man vel ha noe å gomle på? Selvom man har bestemt seg for å ikke gjøre det!! Arg!! Jeg hadde handlet inn te - lavkalori kakao. Sjokolade fristet mer !! Stryk !
Lørdag var det jentekveld med tapas og dessert. Stryk ! Og søndag var det middagsbesøk med dessert. Ny stryk!
Altså - det er èn ting å delta på disse tingene å faktisk klare å holde seg på et OK mengdenivå. Et mengdenivå som tilsier man slanker seg. Men, når man spiser som om man skulle veid 37 kilo og sårt har behov for mer flesk på kroppen, så er det ikke så veldig rart man ikke lykkes. Jeg innser jo det. Jeg er så ekstremt flink på teori ! Så flink at det ofte går over i besettelse. Men, jeg klarer jo for søren ikke å få teori ut i praksis !

Jeg vet at veien å gå er ved å planlegge. Planlegge og fullføre. Planlegge måltider og gjennomføre planene.
Problemet mitt er at jeg som regel planlegger for lite. Og driter i planene når sulten kommer. Når sulten kommer - spiser jeg ukontrollert og kjenner ingen metthet før det bokstavlig talt kan ha røket et helt brød ! :o(

Jeg har ekstremt mange grunner til å bli tynnere!
* Helse ! Herlighet - den veier tungt altså. Jeg er livredd for å få diabetes på grunn av overvekt.
* Slippe å høre - hver gang jeg er hos lege, kiropraktor - gybekolog osv - at jeg må slanke meg. Herlighet - jeg er faktisk redd for å gå til tannlegen å høre han si det samme snart :o
* Ungene ! Jeg vil leve MED ungene. Ikke ved siden av dem, eller fra sofaen. Jeg trenger energi. Og selvtillitt til å klare å holde deres tempo. Bare det å ikke ha klær som passer til for eksempel utelek i regn - hindrer meg i verdifull tid med ungene. Det er ikke bare bare å finne regntøy og vintertøy i størrelse trehundre XL.
Vet du - i dag dro yngstemann opp genseren min å begynte å elte magen min :o Wow for en selvtillitsboost det ga..
* Være kjæreste !!! Tørre å gå ut med min kjære uten at jeg og kroppen min hindrer meg. Hvor ofte finner man klær som man føler seg komfortabel i når man ikke føler seg komfortabel i utgangspunktet ? For ikke å nevne at klærne i størrelse trehundre XL som oftest ser ut som klær for gamlinger! Finn èn dame på 33 år som liker å gå rundt å føle seg som en gardin!
* Kjøpe klær i normale butikker !! Wow ! For en drøm !!


Det er mange flere drømmer og motivasjoner bak det å gå ned. Det gnager i meg absolutt hele tiden. Jeg SKAL få overført teori til praksis !

Nåå husker jeg hvorfor jeg likte dette som en slankedagbok. Den oppsummeringen når man ser på "hovedsiden" på egen dagbok. Der hvor man ser vekten går nedover. DET er lykke det ! Så stor lykke at det gir medsmak. Målet er at det gir medsmak så jeg faktisk klarer å holde motivasjonen oppe til å fortsette. Det meste av nedgangen er nok "vannvekt". Jeg gikk opp 3 kilo på ekstremt kort tid. Kanskje de sitter litt løsere på. Jeghar vært opp og ned mellom 103 og 110 de siste to årene og de første kiloene når man har bestemt seg er som regel litt lettere enn andre! Nå vil jeg UNDER 100 kilo !! 100 kilo ! Det er jo helt sinnsykt ! Man veier H U N D R E kilo ++. Hvordan er det egentlig mulig å la seg forfalle så ekstremt?


Det O-store målet mitt er 70 kilo. Da er jeg ikke tynn, men jeg har en sunn vekt. Det er der kroppen min velger å stabilisere seg når jeg klarer å spise rett, så jeg tenker det er vekten for meg. Det betyr faktisk en nedgang på 39 kilo !! Det er mye!! Jeg klarer ikke å komme over sjokket at jeg veier så mye. Jeg føler meg feit. Samtidig - når jeg ser i speilet er jeg ikke SÅ feit ! Klær i normale størrelser passer ikke, for jeg er jo SÅ feit. Men, speilet viser ikke at jeg er SÅ feit. Det var vel lett å forstå noe av ?
Da jeg veiet 55 kilo og så i speilet, var jeg like feit som nå. Det er litt fascinerende å tenke på ! Jeg var så tynn som jeg drømte om, men jeg ville ta av mer for jeg følte meg feit. Alle normale klær i normale størrelser passet. Men, de satt feil på. Jeg ville ned enda en størrelse. Hvorfor skal noen få lov å bruke størrelse S, når jeg må bruke str L liksom ?
Vanskelig å få hodet med på kroppslige endringer. Man går å kjenner på- og er observant på kroppslige endringer, men man ser jo ikke seg selv i helprofil mer enn et par ganger pr dag. Kanskje det er derfor synet henger igjen?
Altså - jeg veier ikke 55 kilo i speilet. Mer 90? Nok til at jeg ser at om jeg går i poseklær, ser jeg ut som et telt. Og om jeg går i trange klær, ser jeg ut som en surret skinke. Hmmm.. Kanskje hodet henger med allikevel ?

Jeg klarte meg uten storspising leenge i dag !! *Klapp på skulderen*
Så kom middagstidene!! Uten å ha spist før middag - så sier det seg kanskje selv at det er å be om den smellom som kommer. Før klarte jeg å kontrollere denne smellen. Eller, kanskje jeg pleide å unngå middag for å unngå smellen. Du skjønner- jeg er ikke flink til å begrense meg. Spiser jeg - så spiser jeg ! Mye ! I dag har jeg altså spist MYE pizza ! Herlighet, jeg er ikke forundret om jeg har kommet opp i 1 hel pizza alene ! Og dette er det jeg slanker meg på! Skikkelig vellykket !

En dårlig dag i dag med andre ord. Og i morgen er det fredag! I dette huset er det chips og sjokolade på fredagene. Og lørdagene. Og selvsagt søndagene. Er det mulig? Det er vel ikke akkurat et mysterium hvorfor jeg ser ut som jeg gjør !:O


Jeg lurte på om jeg skulle prøve å melde meg på Livea livsstilskurs. Ha et sted å gå, en gjeng å gå med - en grunn til å gå. Også er det ikke til å stikke under en stol at jeg faller pladask for alle reklamene som forteller hvor mye deltagerne der har gått ned. "Gikk ned 45kg" ! WOW ! Dette MÅ jo bare være bra grier! Problemet - selvsagt er det et problem med det jeg tenker er den O-store løsningen for meg - det er at det koster hele 7000kroner for 16 uker !! Det er drøye 400,- pr måned !!! Jeg ser for meg å stille det spørsmålet til mannen - "har vi penger til at jeg kan bruke så mye bare på meg?"
Det hadde ikke gjort noe om det var første gang jeg spurte om å bruke penger til sånn. Men, det er det jo selvsagt ikke. Jeg har brukt penger på alt fra treningssenter, bootcamp, grete Roede, slankepiller- og kurer osv. Og fortsatt sitter jeg her - heftig overvektig.
(Bare sånn for å ha det på det rene, så må man spørre når det er snakk om så mye penger - og penger ene og alene på meg.)

Herlighet ! Den stålkontrollen jeg har på selvkontrollen må bare enres kraftig !!! Dietten har ikke gått særlig bra i dag, men jeg skal IKKE gi opp !!! I morgen skal jeg på jobb igjen - og da blir det ikke rom for småspising - og spising gjennom hele dagen som i dag.
Da er det kvelden jeg må bekymre meg for. Da skal jeg legge planer for måter å unngå å spise. TRENE for eksempel !! Gå inn her å skrive dagbok !

Nå er jeg mildt sagt deprimert over dette berget jeg er fanget inni. I hodet mitt kan jeg fortsatt løpe 10km. I realiteten klarer jeg faktisk ikke å løpe 400 meter uten å nærmest kaste opp. Det er kroppslig forfall på høyeste plan.

jeg føler jeg har kommet til et skille. Skal jeg fortsette å gi opp? Falle enda mer fra hverandre, eller skal jeg begynne å kjempe?
Den siste uken har jeg klart å legge på meg 3kilo. 3 kilo!!!! På en uke ! For folk flest er ikke dette mulig vel? Vel, jeg er tydeligvis ikke den vanlige damen i gaten. Jeg har lavt stoffskifte. Jeg er deprimert og jeg er (trodde jeg) - recovered spiseforstyrret. Nu vel - man kan gjerne ikke kalle seg frisk fra en spiseforstyrrelse når man har gått hinn veien og har blitt en overspiser som bruker mat for å kontrollere tankene?
Tidligere brukte jeg mangle på mat og trening som kompensasjon for å kontrollere. Kontrollere tanker, kropp og liv. Det endte ganske dårlig. Men, jeg må ærlig talt si at jeg savner det - i forhold til dette. Det handler om selvkontroll. Å klare å kontrollere inntaket. Nå har jeg mistet totalt kontrollen på inntaket og jeg klarer å miste viljestyrken på vei fra kjøleskap til stuen.

Jeg vil virkelig kjempe!! Virkelig ! Men, jammen er det vanskelig. Spesielt vanskelig å klare alene. Ingen å svare for. Ingen å konkurrere med og mot - og ingen å oppmuntre og bli oppmuntret av. Jeg vet dette er vitalt for meg og for at jeg skal klare det. Håper det er flere her som har samme behov og vil være med å henge med meg på veien. Det er et langt stykke å gå, så planen er at jeg blir her en stund.

Join meg?