cath

Hei.. :)

Jeg klarer ikke la være å se på vekta.. sjekker utallige ganger til dagen.. Tør ikke ta sjansen på å ikke bry meg om vekta, og å bare bry meg om matkontrollen.. for tenk om jeg ikke kommer ned igjen dit jeg var.. da kommer det til å bli gale.. virkelig gale.. off off.. men.. ja.. takk for tips igjen :)

Skjønner, Cath, det blir lett alt eller ingenting. Men kan du ikke forsøke å bare fokusere på matkontroll, og ikke se på vekta? Prøv å spise fem lette måltider hver dag, mye frukt og grønnsaker, og mye vann. Det gjorde jeg da jeg gikk på Libra-kurs en gang, nektet å veie meg og tok det heller som opplæring i å spise riktig. Det er veldig vanskelig, men jeg tror du er på rett vei. Du tenker riktig, så du må bare gi deg selv tid til å finne ut hvordan du skal gjøre det i praksis.
Anbefaler også at du tar kontakt med IKS, Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser. De finnes sikkert også på nett.

Mat har altfor mye med følelser å gjøre, både for overvektige, undervektige og normalvektige. Derfor kan det være en idé å finne ut av følelsene dine og behovene dine samtidig som du lærer å spise normalt. Det finnes mange bøker om dette, men dersom du ikke allerede får hjelp, bør du snakke med en lege eller psykolog om dette. Husk at det er VELDIG vanlig å ha slike problemer som ung kvinne, i min erfaring gjelder det nesten alle. Du er IKKE alene!

Klem, Ally.

takk for svarene..=) ja, jeg har ikke noe godt forhold til meg selv og kroppen min i det hele tatt, for og si det slik. Men nå når jeg endelig gir meg selv lov til å spise det jeg vil påstå er normalt for et menneske.. spiser jeg det og mye annet, nå har appetitten min økt som aldri før. Jeg blir rett og slett skremt.. men men.. prøver og tenke positivt, for dette skal nå gå =)

Hei cath! Hjertelig velkommen til oss, her finner du folk med alle slags kroppsproblemer. Jeg kjenner meg litt igjen i deg, jeg var panisk opptatt av å bli 50 kilo i hele ungdomstiden(jeg er 1,62 høy), og utsatte livet mitt til jeg hadde klart det. I ettertid har jeg sett bilder av meg selv, og jeg var kjempeslank og kjempefin! Men istedenfor å nyte det, brukte jeg all tid og energi på å bekymre meg for kiloene mine og på å tenke på det jeg spiste. Slik skal ikke ungdomstiden være! Du ser ut til å være én av de heldige som ikke er overvektig, derfor kan du faktisk prise deg lykkelig og begynne å leve livet. Det at du har veid mindre, betyr ikke at du er overvektig nå. Sannsynligvis har du veid for lite.
Kan du ikke bruke denne dagboka til å få orden på matvanene dine, og et bedre forhold til kroppen din? Det er jo det vi alle driver med her inne, så det er hyggelig om du vil være med oss.

Veldig bra at du tenker flere, små måltider i løpet av dagen, dette er sunt enten man er tykk eller tynn. Sørg for å få i deg det du trenger, så normaliserer vekta seg akkurat der det er riktig for din kropp.

Lykke til, du høres veldig positiv ut, så dette tror jeg går bra.

Klem, Ally

Du har rett i at du ikke har noen kilo å miste. Du er nær grensen ved undervekt - Det du skriver at du kan spise over uker, er hva et menneske trenger i løpet av en dag!.... Karnsje du har andre problemer å gripe fatt i feks. å like det menneske du er. Ta godt vare på deg selv.