Morgengry

Det ble desverre ikke noe trening i går. Noe kom i veien. Og det blir heller ikke noe i dag. Så resultatet denne uken blir nok ikke noe imponerende. Jeg og Nite har jo offentlig veiedag på fredag, og det betyr at jeg bare får trent to ganger denne uken før veiedag. Huff!! Men jeg skal ta det igjen i helgen. Da har sats åpnet barne-passen igjen så da er det bare å trene så svetten siler.

Registrer ingen vekt i dag, for den vil bli litt feil i forhold til gårsdagens. Dagen etter at jeg har trent så ligger den høyere enn etter en ikke-trenings dag. Virker som musklene samler vann e.l. for vekten er alltid høyere etter en treningsdag. Så ny vekt registrer jeg på fredag. Så da skal det bli spennende å se hva Nite veier. Hvem kommer først til 95? Og vi gir oss ikke med det håper jeg. Må si det er ekstra motiverende å ha noen å "konkurere" med. Tanken på Nite stopper ofte hånda mi når den er på vei inn i fryseboksen etter is (he-he).

Ha en flott slankedag allesammen.

I går trente jeg i to timer. 60 min rotexmaskin + 30 min steppemaskin + 30 min ergometersykkel. Tøfft - men godt også. Torde ikke å gå på vekta etter helgen, men i dag så snek jeg mg opp på den. Deilig å se at helge-kiloene er borte. I dag skal jeg begynne å trene litt styrke, så jeg skal på sats å ta en stram-opp time. Vet med meg selv at jeg blir så mye bedre fysisk av å trene styrke. Hjelper på bekkenet og ryggen.

I går følte jeg et sug etter m-posen i kjøleskapet. Jeg var så dum i helgen at jeg kjøpte meg en pose av dette (beste sjokoladen jeg vet). Hadde tenkt å spise den på stranda, men det ble ikke noe av (og bra er det). Men da jeg så den i kjøleskapet i går kjente jeg et sug gå igjennom meg, men det varte bare noen sekunder. Så var det borte. Men det ble selvfølgelig en is. Ikke en dag uten! Må ha det - bare må ha det!

Ellers må jeg si jeg er kjempefornøyd med meg selv. Trener mye og ikke de aller store utskeielsene - bortsett fra i helgen da. Men litt må man unne seg, og hver helg blir ikke som denne. Så nå skal jeg feste blikket på 98-tallet og håpe å få se det på fredag.

Ha en god slankedag, allesammen.

Ja, lykken over å endelig ha nådd to-siffret tok nok litt av i helgen. Startet med litt vin på fredagskvelden og i helgen ble det McDonalds og masse is. Huff!! Når man er ute hele dagen så er det så kjekt å slippe å måtte hjem for å lage middag så da tok jeg med veslejenta på McD - hun elsker det stedet. Men jeg fortviler ikke, for litt må man unne seg. Blir man for streng så blir det også store sprekker. Jeg for heller ta noen langøkter på treningen denne uken. Godte-suget er fortsatt fraværende, og så lenge jeg ikke sprekker her så er jeg fornøyd.

Veiingen tar jeg på fredag. Det er en fin dag og veie seg på. Jo lenger etter helgen det er, jo bedre er det. Men en gang i uken holder (skal prøve å holde meg der).

Tusen takk til alle dere som leser dagboken min og legger inn kommentarer. Det er SÅ koselig.

Så la oss ta fatt på en ny, strålende, slankeuke. Dette skal gå som en lek!

Ja nå har jeg veid meg og jeg har blandede følelser. Jeg er kjempeglad for å være nede på to-siffret men det har jo tatt altfor lang tid. 1 kilo på ca 3 uker. Det synes jeg er for slapt. Men nå er det frem med vekta igjen, og nå skal jeg tenke på Nite hver gang jeg får lyst på en is eller pommes frites.

Tok målene mine, og det er som følgende (de gamle i parantes):
Mål:
Venstre overarm: (37) 37 cm
Under armene: (106) 104,5 cm (over brystet)
Livet: (107) 103 cm
Hofte: (125) 122 cm (på det bredeste - bilringen)
Venstre lår: (74) 72,5 cm
Venstre legg: (43) 42,5 cm
-------------------------
Sum (492) 481,5 cm

-10,5 cm er jo kjempebra. Og 4 cm ned i livvidde. Hipp-hurra!!!

Trening torsdag:
60 min rotexmaskin + 40 min trappemaskin

Nå føler jeg meg kjempemotivert. Om ikke vekten var det flotteste så var cm ganske bra, synes jeg. Er så glad :-)

Nå skal jeg ha vekten fremme. Vil virkelig anbefale og sette den bort en stund hvis man sliter. Disse ukene uten vekt har vært gode. Men skal jeg ned så må den frem. Og jeg har kommet meg under den magiske grensen, så nå skal jeg beholde den til jeg ser 90-tallet. Da må den nok bort igjen en periode slik at jeg kommer meg under. Men det er langt frem.

Ha en flott helg allesammen!!

I går så utfordret hun meg til å se hvem som kom først til 95. Vi ligger nå på samme vekt. Så jeg tenkte, at det må jo være en fin inspirasjon. Så nå skal vekta frem igjen på fredag og jeg skal veie meg med jevne mellomrom. Jeg må bare innrømme det at jeg må ha vekta tilgjengelig nå. Heller sette den bort når jeg har kommet helt på rett vei. Skal følge Jannickes råd. Jeg merker at jeg har ikke selvdisiplin nok til å være flink med slankingen når jeg ikke har noen som holder meg i øra. Men jeg er veldig enig med Ally i det hun skrev i dagboka mi, ang folkehøyskolen. Kanskje kommer jeg dit etterhvert.

Trening i går:
60 min rotexmaskin + 30 min steppemaskin
Ingen trening i dag.

Ingen utskeielser i går, dvs ingen is. Det er bra. Spiste laks med Fedons ostegratinerte blomkål, og det er så himmelsk godt. Får vann i munnen bare ved å tenke på deg.

Ha en fin dag allesammen.

Ja nå er endelig helgen over. Det er ikke så lett å holde seg til et fornuftig kosthold i helgene, desverre. Ble masse is og middager med høy GI. Jeg må skjærpe meg hvis jeg skal klare å nå målet mitt ti våren. Jeg kan ikke fortsette å leve sånn og tro at vekten går nedover. Men jeg har ihvertfall ikke spist noe godteri, og hver dag uten er jo en seier for meg.

Hadde tenkt å ta frem vekten igjen, men etter å ha lest Allys innlegg her i dagboka mi, så har jeg bestemt meg for å vente litt lenger. Jeg skal ikke sette den bort forgodt, men veie meg innimellom for å ikke skli helt ut. Så jeg har bestemt at neste veiedag med cm-mål skal være på fredag. Så da må jeg være flink denne uka. Føler at magen min er blitt mindre, men er også redd for å ha fårstore forhåpninger. Jeg får ta det som det kommer. En ting har jeg lært: Jeg kommer ALDRI til å gå tilbake til det gamle kostholdet. Å være styrt av sukker-suget vil jeg aldri oppleve igjen. Nå har jeg det godt med meg selv. Føler at jeg styrer hva jeg spiser selv.

Ingen trening i helgen, men fikk trent på fredag. 60 min rotexmaskin + 30 min steppemaskin + 20 min ergomentersykkel. Varmt!!

Og en kjempeklem til alle dere som leser dagboka mi. Dere er til kjempestor hjelp og støtte for meg.

Ha en god dag.

Ja, det er lett å ta noen uskeielser når man ikke skal veie seg dagen etter. Har hatt besøk noen dager nå og det har blitt en del "ute-mat", dvs. biff m/bernesaus og pommes frites og så ble det McDonalds og masse is i går (det er jo så varmt). Men jeg fikk trent i 1,5 time i går, så noe riktig gjør jeg. Skal prøve å få trent i dag også for det har blitt bare 2 ganger denne uken, og 3 skal være et minimum. Men jeg er så trett etter sene kvelden nå så jeg får se om jeg orker.

Det å slanke seg uten vekt har både posetive og negative sider. Jeg vet ikke hva som veier mest. Det posetive er at jeg kan slanke meg uten press og dermed uten dårlig samvittighet med påfølgende sprekk. Det negative er at det er så lett å skeie ut fordi man skal jo ikke veie seg før om laaaaang stund. Noen ganger så er det deilig å ha den friheten mens andre ganger så trenger jeg noen til å holde meg i øra. Jeg får se det litt ann. Skal prøve meg en uke til uten vekt så går jeg kanskje på den igjen.

Føler at jeg er kommet langt på vei i å endre mine dårlige vaner. Før så var slanking = trening og ikke trening=fråtsing (ja jeg er litt ekstrem). Men nå kan jeg la være å dra på trening og alikevel spise fornuftig. Jeg sitter ikke å spiser snop om kveldene lenger og det er lenge siden jeg har trøstespist. Alt dette er jo en seier i seg selv. Nå må jeg bare bli flink til ikke å la vekta styre humøret mitt. La de talla være tall og glede meg når det går nedover og ikke gråte når det står stille eller går oppover.

Ha en fin dag og en god helg allesammen.

Jeg sender lange blikk bort i skapet hvor den står, men vet at det blir bare en gedigen nedtur hvis jeg ikke er kommet på to-siffret ennå. Føler at jeg har det godt med meg selv nå som den er borte, men må si jeg savner litt den kontrollen. Tenker at jeg kan jo bare ta en liten titt, men hva er forskjellen på en liten titt og en stor titt? Jeg har så rare tanker noen ganger (ler av meg selv). Jeg får ta frem vekta igjen når jeg har kommet på to-siffret og fjerne den igjen når jeg nærmer meg 90, for der har jeg også en psykisk sperre.

Har egentlig ikke så mye å skrive, men føler at jeg må inn her hver dag og skrive litt. Det gir meg masse inspirasjon å lese andres dagbøker, og jeg føler at jeg henger med når jeg kroter litt ned i dagboka mi.

I går ble det ingen trening, men det var allerede bestemt. Skal prøve å få tatt meg en time i dag. Må snart begynne å trene litt styrke. Sliter litt meg vondt i bekkenet og ryggen. Vet at erfaring at dette blir borte når jeg trener styrke.

Kostholdet går så bra, at jeg er overasket over meg selv. Før har jeg alltid gått å tenkt på alt jeg ikke kunne spise fordi jeg har vært fysen hele tiden. Men nå er den følelsen helt borte. Nå er det bare isen jeg må ha. Unner meg en hver dag nå som det er så fint vær. Og det er godt (å kunne unne seg noe, mener jeg).

Nå er det to uker til jeg skal veie meg. Jeg er så spent. Litt gøy å gå sånn å glede seg til å veie seg. Merker at magen ikke er så voldsom stor lenger.

Ha en fin dag, allesammen.

Ja nå har jeg tatt motet til meg og målt meg. Synes det er litt "skummelt" å legge ut de høye tallene, men dette er meg. Neste gang er jeg forhåpentligvis mindre (he-he).

Mål:
Venstre overarm: 37 cm
Under armene: 106 cm (over brystet)
Livet: 107 cm
Hofte: 125 cm (på det bredeste - bilringen)
Venstre lår: 74 cm
Venstre legg: 43 cm
-------------------------
Sum 492 cm

Ja da er det gjort.

Trening i går:
60 min rotex-maskin + 30 min steppemaskin + 30 min ergometersykkel.

Ellers så er jeg veldig fornøyd med at jeg har lagt bort vekta. Føler at jeg ikke har dette presset over meg.

Har tenkt mye over hvorfor jeg er blitt så tjukk. Hvorfor jeg ikke klarer å slanke meg eller holde meg nede. Jeg tror dette er årsaken:
Jeg tror jeg var et snilt barn. Alltid så flink og pliktoppfyllende. Flink på skolen, rolig hjemme og ingen krise i puberteten. På ungdomsskolen tok jeg valgfag som jeg ville ha nytte av senere i livet, ikke de som jeg synes var gøy. Alltid så fornuftig. Ville ikke legge noen byrde på foreldrene mine som hadde nok å stri med. Maten ble nok kanskje en trøst for meg. Overvekten er blitt min protest mot alt dette "perfekte". Min (destruktive) måte å vise at "jeg vil ikke alltid være så perfekt". Jeg tror at jenter har en tendens til å vende følelsene innover i seg selv, mens mennene er flinkere til å vende de utover. Har aldri hørt om en mann som sitter å trøstespiser. Jeg må ta tak i dette og heller finne andre måter å få ut disse negative kreftene på.

Ha en god dag allesammen.

Dette varmet skikkelig. Det er så godt å få noen oppmuntrende ord når man sliter. Nå har jeg kuttet ut vekten, og det føles godt (og litt skummelt). Hvis det ikke går så får jeg jo bare ta den frem igjen. Var borte i helgen og det ble litt snop på lørdag men eller så gikk det bra. Det som var så deilig var at jeg kunne sitte der og kose meg med dette uten dårlig samvittighet fordi jeg hadde ingen vekt jeg skulle veie meg på på mandag. Jeg tenkte mere på hvordan dette skulle gå inn i mitt nye kosthold. DEILIG!! Og jeg tok meg en joggetur - ikke fordi jeg skal på vekta men fordi jeg synes det er gøy å jogge!! Nå har jeg ikke jogget på mange år fordi jeg er altfor tung for dette (stakkars knærne mine), men guri malla så støl jeg ble. Hadde ingen anelse om at jeg skulle bli så støl i låra og rumpa. Morsomt også!!

Jeg tror jeg skal klare å holde meg på et sunt kosthold selv om jeg ikke har vekta som vokter. Jeg har tenkt litt over hva som har skjedd alle de andre gangene jeg har slanket meg. Jeg har gått ned og så har jeg gått opp igjen det pluss noen kilo til. Alt har begynt så bra med masse motivasjon og at nå skal jeg holde meg der. Så har jeg sultet meg og trent til jeg har kommet dit jeg skulle (i mine yngre år). Så har jeg sagte men sikker gått tilbake til den usunne livsstilen. Nå er det blitt vanskeligere å holde ut helt til mål fordi det er blitt så mye som skal av. Det er ikke gjort på noen måneder. Jeg setter igang for fulle rulle og går på en smell. Hvorfor? Mye pga sultingen, og også fordi jeg setter meg så høye mål. Jeg skal ned en kilo i uken - hvis ikke så blir jeg deppa (og trøstespiser). Jeg skal heller ikke ha noen sprekk. Hvis jeg så mye som spiser en sjokolade så blir jeg deppa - og trøstespiser. Tragisk. Men denne gangen må jeg klare det. Føler at det er siste sjans. Klarer jeg det ikke nå så tror jeg ikke at jeg orker dette styre mere. Så for å klare dette må jeg bryte alle dårlige vaner som har gjort at jeg ikke kommer i mål. Det første jeg har gjort er å kutte ut vekta (inntil videre). Da slipper jeg presset med antall kilo som skal vekk. Jeg er også kvitt lysten på godteri, og det er nok takke være kostholdet (lav GI). Jeg skal også trene fordi jeg synes at det er gøy - ikke fordi jeg må. Jeg må ikke trene 5 ganger i uken, det holder lenge med 3. Og en ting som er viktig - få nok søvn. Jeg merker at jeg stapper i meg masse usunn mat når jeg blir sliten. Fy!

Jeg tror jeg skal klare det nå, bare jeg er bevist på alle fallgruvene. Føler allerede at magen er blitt mindre, og det er så kjempemorsomt. Den er gangske stor.

I kveld skal jeg huske å ta målene mine, så i morgen skal jeg legge dem inn.

Igjen, tusen takk for all støtte.

Ha en god dag.

Satt å funderte på dette i går. Jeg merker at hver gang jeg er på slankeren så får vekta styre veldig mye av livet mitt. Alt jeg gjør gjør jeg for at vekta skal gå ned. Og det helst så fort som mulig. Jeg trener for at vekta skal gå ned, ikke for at det er gøy. Og jeg kan veie meg hver dag, noen ganger flere ganger om dagen. Men hva er det jeg egentlig vil oppnå? Selvfølgelig vil jeg gå ned i vekt, det er jo derfor jeg slanker meg. Men hva er det viktigeste for meg? (tenkte mye i går). Det er tre ting som er viktigst for meg. Det ene (1) er å komme i bedre fysisk form slik at jeg slipper plager med bekken og rygg (et stort problem i forhold til jobben min) og det andre (2) er at det skal bli lettere å kjøpe klær jeg har lyst på og ikke fordi det er det eneste de har i min størrelse og til slutt (3) at jeg skal få mere overskudd til å klare den hektiske hverdagen. Alt dette oppnår jeg jo ved å gå ned i vekt. For å oppnå nr. 1 må jeg trene både kondisjon og styrke. Har gjort det før og jeg merket ikke til disse problemene. Nr 2 oppnår jeg ved å gå ned i vekt men også å bli fastere i fisken, og da er jeg tilbake til treningen. Nr 3 oppnår jeg ved trening og sunt kosthold. Så det det koker ned til er at jeg må trene og spise sunt for å oppnå dette. Vekten har egentlig ikke så mye å si for dette. At vekten vil gå ned er noe som kommer som en gevinst av det foran. Og hvis jeg lar vekten styre livet mitt så blir jeg så deppa når det ikke går så fort som jeg vil eller at jeg kan gå litt opp. Dette er jo helt feil. Jeg skal ned 30 kilo totalt og har satt fristen til 17. mai. Jeg har godt tid på dette og trenger ikke å stresse. Hva om jeg bruker 2-3 mnd lenger. Det er jo ingen krise. Det som er viktig her er at jeg får lagt om livsstilen min og at det går den rette veien. En gang vil jeg jo komme frem. Så min tanke er rett og slett å gjemme vekten for en periode og kanskje veie meg bare en gang i mnd for å se om det går rette veien. Det jeg er redd for at dette skal bli en hvilepute for meg slik at jeg ikke for tatt meg sammen. Man mister noe av kontrollen, kanskje? Jeg vet ikke. Leste i Hjemmet i går om ei som hadde vært tykk fra hun var barn og endelig klarte å ta det av seg i voksen alder. Det hun gjorde var å kaste vekten og spise sundt. Alle eksperter sier jo at du skal kaste vekten når man slanker seg. Men jeg er så redd for at jeg ikke klarer det uten den kontrollen. Kanskje jeg skal prøve i 2 mnd for å sae hvordan det fungerer. Bare bruke målebånd for å se cm jeg går ned. Og trene og spise sundt fordi det er min nye livsstil og ikke hovedsakelig for å gå ned i kilo. Hmfff. Vanskelig valg. Men hva har jeg å tape? At jeg kanskje må begynne på nytt igjen om to mnd. Det har jeg jo gjort mange ganger før, men jeg merker jo at det blir vanskeligere og vanskeligere for hver gang. Men jeg blir så deppa av vekten noen ganger og det fører meg ut i elendigheten. Jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre. Klart det er inspirerende å se at vekta går nedover, men da blir det sånn at vekta styrer humøret (og mye av livet) mitt. Er det riktig?

Konklusjon:
Nå skal jeg ta målene mine og skrive de inn hver. Jeg skal ikke veie meg før tidligst 1. september og kanskje gjøre det den 1. i hver mnd. Jeg skal fortsatt skrive her inne, men noen vektregistrering blir det jo ikke før den 1. Håper dere gidder å lese dagboka mi fordet.

Nå skal jeg reise bort i dag og blir borte til søndag. Men jeg kommer sterkt tilbake på mandag. Da med cm og uten vekt.

At jeg aldri lærer. Blir så irritert på meg selv. I går var jeg dønn sliten fra da jeg stod opp og hele dagen. Fikk besøk og vi gikk ut og spiste (ikke lav GI-mat) og da jeg kom hjem tømte jeg fryseren for is, det var 3 ispinner igjen. Ikke mye is men det hadde vært nok med en. Jeg vet så innderlig vel at når jeg blir så sliten så tyr jeg til godteri. Hvorfor hvet jeg ikke, men det er en av mine fallgruver som jeg vet så godt om og derfor må unngå. Men nei da..... GRRRRRRRRR!!!! Jeg glemte helt å benytte Monica123 sin 7-minuttersregel. Det er som om autopiloten kobler seg inn og jeg tenker ikke i det hele tatt. Skal jeg aldri klare å komme på to-siffret? Vet at jeg har psykiske sperre på 10-tall, men trodde ikke den begynte før på 90. Men jeg får bare bite tennene sammen og fortsette.

Nå skal jeg ikke veie meg før på mandag og deretter blir det bare en gang i uken til jeg har kommet meg godt ned på 90-tallet. Jeg blir altfor opphengt i vekten og den får en negativ innvirkning på psyken min når det ikke går så fort som jeg skulle ønske. Jeg skal bort i helgen så det er ikke sikkert at jeg har gått ned så mye, men jeg skal ta med meg joggeskoene så får jeg håpe at det blir litt løping.

Augusta lurte litt på hvordan man finner ut at man har cøliaki, så jeg kan jo skrive litt om det. Dette er en sykdom med "tusen ansikter". Derfor kan det være vanskelig å stille riktig diagnose. Gjennomsnittstiden er faktisk 10 år. Jeg var heldigere. I fjor sommer fikk jeg voldsom diare som varte i 2 mnd. Etter mange prøver ble det til slutt tatt en blodprøve på matintoleranse. Den viste at jeg muligens hadde cøliaki (blodprøver gir bare en indikasjon). Da resultatet forelå var jeg kvitt diareen og legen min sa bare at jeg kunne være litt obs på hvete etc. Egentlig skulle han ha undersøkt dette nærmere. Like før jul var jeg veldig plaget med et voldsomt utslett på hendende og i vår fikk jeg magesmerte, svimmelhetsanfall og var så sliten at jeg ble sykmeldt. Så kom jeg tilfeldig over internettsiden til norsk cøliakiforening og der var det listet opp masse symptomer og jeg fikk da en aha-opplevelse. Så jeg ringte til Volvat og bestilte gastroskopi, for her var det bare 1 ukes ventetid. Man kan ikke forandre kostholdet før man tar gastroskopi, og jeg var så dårlig at jeg orket ikke å vente i flere mnd på det offentlige. Med en gang dette var overstått la jeg om kostholdet og merket veldig fort at jeg ble bedre. Det tok 1 mnd før jeg fikk resultatet, men jeg viste at jeg hadde det. Nå blir jeg fulgt opp av sykehuset med en ny kontroll om et år. Gastroskopien var ikke behagelig...

Dette ble jo mye, men kanskje det er interesangt for noen. Det blir flere og flere som får matintoleranse og det kan være interesangt og hvite symptomene på noe av det.

Ha en god dag allesammen.

Huff, jeg er så lei av det tre-siffra tallet. Hadde håpet at jeg skulle få se det to siffra nå. Trodde vekten i går var mye vann pga spekematen på søndag, men den er jo fortsatt høy. Nå trente jeg jo mye i går også da, og jeg vet at muskelene mine binder vann når jeg trener hardt. Kanskje jeg skulle holde meg borte fra vekten til mandag? Ingen dårlig idè tror jeg. Men det spørs om jeg klarer det.

I går trente jeg i to timer (60 min rotex + 30 min steppemaskin + 30 min ergometersykkel). Men det var nesten så jeg droppet det. Det var så varmt i går og jeg hadde så lyst til å gjøre noe annet. Det jeg har gjort før når jeg har droppet treningen er å spise (godteri). Hos meg så har det vært enten-eller (trening - spising). Så tenkte jeg på det Monica123 skrev i dagboka si om 7-minutters metoden. Den brukte jeg og fant ut at "jeg har jo ikke lyst på godteri". Sånne tanker overaske meg stadig. Den er ganske ny for meg (Hurra for lav GI-mat!!!!). Så tenkte jeg at jeg kan jo like gjerne trene som å sitte å slappe av i parken. Jeg går ikke glipp av noe viktig om jeg drar på trening. Så da dro jeg av sted. Og det er så deilig etterpå. Nå har jeg slanket meg i snart tre uker og jeg har ikke hadd lyst på godteri i det hele tatt. Før gikk det ikke en dag uten. Kveldene er alltid værst men så lenge det er så fint vært så sitter jeg på verandaen. Hva skjer når det blir dårlig vær? Den tid den sorg.

Hvis noen har lyst til å lese litt om GI så har jeg funnet noen linker her:

http://www.iform.no/kosthold/glykemiskeindex.shtml
http://overvektige.no/dokumenter/Glykemisk%20indeks%20i%20praksis.htm
http://www.lommelegen.no/overvekt/glykemiskindeks.htm
http://www.nrk.no/distrikt/rogaland/lokalen_pa_nett/1659373.html
http://www.mozon.no/Publish/iFrontInfo.asp?UID=907


I dag blir det treningsfri men jeg får se i morgen.

Takk for alle koselige innlegg i dagboken min, og ha en fin dag allesammen.

Ja vekten er jo ikke den aller beste, men jeg vet at den består av masse vann så jeg tar det litt rolig ang. den. Fredagen gikk fint, og også lørdagen. Fulgte Augustas råd og spiste noen egg før jeg inntok alkoholen. Kuttet også ut bakt potet til grillmaten. Og ingen etegilde i etterkant av festen, som jeg ofte har hatt før. Lørdag var vekten på 99,9. Men i går ble det spekemat med tilbehør og masse is, det var jo så varmt. Så jeg har nok mye vann, men ikke så mye annet håper jeg. Får se i morgen.

Jeg har fortsatt ikke rørt sjokoladen. Det er rekord dette her. Jeg forundrer meg stadig over at jeg har ikke lyst på det. Dette er jo det jeg alltid har drømt om.

Glemmer stadig å ta målene mine. Skal prøve å huske de i kveld.

Augusta lurte på om jeg kunne fortelle litt om cøliaki (glutenintoleranse), og det kan jeg gjøre, ofr dem som gidder å lese. Mange sier til meg at "ble du ikke debba da du fikk vite det". Nei sier jeg da, jeg ble bare glad. Endelig viste jeg hva problemet var. Jeg hadde vært dårlig så lenge. Jeg har hatt diagnosen i bare 3-4 mnd, men bestemte meg tidlig for at dette skulle jeg bruke til noe posetivt. Gluten finnes i masse forskjellige produkter, flere enn man kan forestille seg. Det opplagte er brød, men også pasta, øl, sprit, noen eddik, noen krydder, noen soyasauser - så dere forstår at det er et nitidig arbeid å kartlegge alt. Ikke minst å bli klar over at det kan finnes. Det blir mye prøving og feiling i begynnelsen, men jeg ser jo fort det hvis jeg skulle få i meg gluten, jeg blir syk. Pga at jeg ikke kan spise vanlig brød (glutenfritt brød er ikke noe særlig) bestemte jeg meg for å legge om kostholdet til mat med lav GI. Dette passet jo bra i forhold til min situasjon - da brød og pasta er C-delen av kostholdet her (skal spises svært lite av). En del som legger om kostholdet til lav GI-mat føler nok stort savn over brødet, men for meg så ble det annerledes. Jeg savner brødet men i og med at det ikke smaker noe særlig så finnes det mye annet godt man kan spise til frokost. Det som det er mest styr med er når jeg skal spise borte. Kun en liten prikk med gluten, og jeg blir syk. Man må være nøye på at glutenfri-mat ikke blir smittet av gluten. Dette er ofte et problem på restauranter at man bestiller mat som skal være glutenfri også har de ikke vært "renslige" nok når de har laget maten. Det er surt. Når tarmen blir utsatt for stadig gluten-angrep som vil den etterhvert få problemer med å bygge seg opp igjen og det er litt skremmende at man da må leve med de problemene det fører med seg. Men nå som jeg har lagt om kostholdet til lav GI-mat så føler jeg at det er svaret på mitt problem. Jeg bruker min cøliaki til noe posetivt. Og det tror jeg er viktig - ikke tenke på alt du ikke kan spise men tenkte på alt du får. Og etterhvert så blir man flink til å vite hva som inneholder gluten og ikke. Uten cøliaki så hadde jeg kanskje aldri lagt om kostholdet så dramatisk?

Målet denne uken er å få trent 3 ganger på sats. Jeg reiser bort på torsdag og skal være borte hele helgen. Skal ta med meg joggeklær. Er lenge siden jeg har jogget, for egentlig er jeg for tung til det. Men skal jeg få trent så må jeg gjøre det. Vi får se....

Ha en god dag alle sammen.

Jeg går ofte på vekten om kvelden og får da en pekepinne om hva morgenvekten skal være. Det stempte ikke i dag. Men jeg tror at jeg binner en del vann i dag. Det ble litt salt mat i går og jeg har også trent masse (tror at det også binner vann). Ingen store utskeielser, det er bare den ene pinneisen som jeg MÅ ha hver dag nå som det er så varmt. Jeg får se på vekten på mandag. Håper bare at jeg klarer meg igjennom den uten utskeielser.

Trening onsdag:
2 timer (30 min rotexmaskin + 30 min steppemaskin + 30 min ergometersykkel). Måtte rette opp utskeielsen på tirsdag.

Trening torsdag:
30 min rotexmaskin + 30 min steppemaskin + 30 min ergometersykkel.

Desverre så blir det ikke noe trening før på mandag. I ettermiddag så skal jeg på fest og i helgen så er barnepassen på sats stengt. Har lett for å bli litt usunn når jeg ikke får treng. Treningen gjør at psyken min bli mye mere posetiv til slanking. Men jeg får bite tennene sammen. Blir det fint vær så er jeg jo reddet. Da sitter jeg på verandaen og den er langt unna kjøkkenet.

Takker for all oppmuntring. Kjempekoselig.