helvete
haha....sprakk i går kvels eg....forbanna DRITT!!!!!!
....ny dag, nye muligheter....
....ny dag, nye muligheter....
Marlen
Start59,0 kg
Sist59,0 kg
Endring+0,0 kg
BMI nå21,7
Er dette din gamle dagbok?
Kapre den med det gamle aliaset og passordet, og fortsett der du slapp.
Kapre dagboka27. april 200230. april 2002
Vil du føre din egen dagbok og heie på andre? Opprett konto eller logg inn.
Har holdt meg hele helgen, jeg!!!
Jeg har ikke spist hverken snop elle chips hele helgen, og jeg er så fornøyd!!! Ikke har jeg overspist heller... har bare spist passe med mat ca. 4 ganger dagen.Og det skal jeg klare i dag også!!! Og så fikk jeg trent i helgen også... Syntes jeg har vært flink, jeg....!!
Er litt skeptisk, men mest positivt overrasket....
Hei!
Ble tipset om denne siden av en klassevenninne, og først må jeg bare få si at jeg ble så POSITIVT overrasket! Å oppdage at det ikke bare meg som sliter med denne evinnelige slankingen fikk meg faktisk til å føle meg bedre...
Er ikke helt sikker på hva jeg skal skrive her, men jeg kan jo begynne med å fortelle at dagens frokost og lunsj IKKE gikk så bra...
2 brødskiver u/pålegg
1 1/2 eple
3 kavringer
2 fiberknekkebrød m/ hvitost
1 vestlandslefse m/ smør, sukker og kanel
1 kopp kakao
problemet mitt er at jeg spiser så og si aldri fordi jeg er sulten, men fordi jeg har lyst å spise...og når jeg først spiser (få store måltider er TYPISK) så SPISER jeg... klarer gjerne å holde meg til sunn og riktig mat et par dager...så sprekker jeg så salig....og overspiser... et eksempel på dette var torsdag. Frokost og lunsj gikk (som vanlig) greit, med frukt til frokost, 4 fiberknekkebrød, 2 gulrøtter, 1 eple og 1 banan til lunsj. "Helvetet" startet da jeg kom hjem: Først 2 grovbrød skiver m/ brunost, så tok trangen til mat helt over, 2 frossne pitabrød fra frysen, litt spagetthi m/ketchup til middag (at jeg spiste middag var ikke helt frivelig, det var etter intens bønn fra min kjære mor. jeg HATER å spise middag, selv om jeg vet at jeg får i meg like mange kcal på å spise MASSE "sunn" mat. Liker ikke å sitte ved bordet sammen med familien min hvor alle bortsett fra meg er TYNN) jeg var skikkelig sint for at jeg hadde latt meg overtale til middag etterpå, og gikk likevel rett i frysen og spiste to frossene ostehorn, deretter skulle jeg til byn for å hente bankkortet mitt som jeg hadde glemt hos en venn. Først rett i salatbaren på bystasjonen, så på bakeriet og kjøpte en skillingsbolle, rett i minibanken for å ta ut mer penger, så på narvesen og kjøpte en skillingsbolle til (SYKT!!!)
2 timer seinere, smågodt på vei til trening, 1 time aerobic, og så gikk jeg hjem (7-8 km) pga dårlig samvittighet. Det var en FÆL deg, og jeg følte meg skikkelig ekkel da kvelden kom. Heldigvis fikk jeg trent av noen av kcaloriene!
Pleier å være ganske flink til å trene. Er på aerobic 3 ganger i uken, og prøver å løpe i tillegg hvis jeg ikke får trent på sats nok pga. jobb ol. Får som regel trent 3-4 ganger i uken. Er ganske fornøyd med det, men det hjelper jo ikke når jeg hiver i meg altfor mye mat! Noen som har noen tips? Hva gjør jeg når trangen til mat kommer? Da jeg satte meg ved dataen var det så vidt jeg ikke løp bort i matskapet som er fylt med chips og gåtteri, og hadde jeg ikke gått inn på denne siden hadde jeg nok gjort det! Har prøvd å skrive ned hva jeg tenker og sånn når trangen til mat kommer før, men det hjalp ikke noe særlig. Jeg vet at jeg ikke er noe KJEMPEtykk, men jeg vil være TYNN, ikke fleskete og ekkel på magen og lårene... og så føler jeg meg litt ekstra presset fordi eks-kjæresten til kjæresten min hadde spiseforstyrrelser, var tynn og veldig pen! Derfor føler jeg meg så tykk og ekkel ofte...jeg MÅ bli tynnere til jeg skal på ferie til Tyrkia 21/7...
Noen som har noen gode tips til meg?
Ha en kjempefin dag, gutter og jenter... ta dere selv i nakken og kom dere gjennom lørdagskvelden uten for store utskeielser, så skal jeg gjøre det samme ;)
Ble tipset om denne siden av en klassevenninne, og først må jeg bare få si at jeg ble så POSITIVT overrasket! Å oppdage at det ikke bare meg som sliter med denne evinnelige slankingen fikk meg faktisk til å føle meg bedre...
Er ikke helt sikker på hva jeg skal skrive her, men jeg kan jo begynne med å fortelle at dagens frokost og lunsj IKKE gikk så bra...
2 brødskiver u/pålegg
1 1/2 eple
3 kavringer
2 fiberknekkebrød m/ hvitost
1 vestlandslefse m/ smør, sukker og kanel
1 kopp kakao
problemet mitt er at jeg spiser så og si aldri fordi jeg er sulten, men fordi jeg har lyst å spise...og når jeg først spiser (få store måltider er TYPISK) så SPISER jeg... klarer gjerne å holde meg til sunn og riktig mat et par dager...så sprekker jeg så salig....og overspiser... et eksempel på dette var torsdag. Frokost og lunsj gikk (som vanlig) greit, med frukt til frokost, 4 fiberknekkebrød, 2 gulrøtter, 1 eple og 1 banan til lunsj. "Helvetet" startet da jeg kom hjem: Først 2 grovbrød skiver m/ brunost, så tok trangen til mat helt over, 2 frossne pitabrød fra frysen, litt spagetthi m/ketchup til middag (at jeg spiste middag var ikke helt frivelig, det var etter intens bønn fra min kjære mor. jeg HATER å spise middag, selv om jeg vet at jeg får i meg like mange kcal på å spise MASSE "sunn" mat. Liker ikke å sitte ved bordet sammen med familien min hvor alle bortsett fra meg er TYNN) jeg var skikkelig sint for at jeg hadde latt meg overtale til middag etterpå, og gikk likevel rett i frysen og spiste to frossene ostehorn, deretter skulle jeg til byn for å hente bankkortet mitt som jeg hadde glemt hos en venn. Først rett i salatbaren på bystasjonen, så på bakeriet og kjøpte en skillingsbolle, rett i minibanken for å ta ut mer penger, så på narvesen og kjøpte en skillingsbolle til (SYKT!!!)
2 timer seinere, smågodt på vei til trening, 1 time aerobic, og så gikk jeg hjem (7-8 km) pga dårlig samvittighet. Det var en FÆL deg, og jeg følte meg skikkelig ekkel da kvelden kom. Heldigvis fikk jeg trent av noen av kcaloriene!
Pleier å være ganske flink til å trene. Er på aerobic 3 ganger i uken, og prøver å løpe i tillegg hvis jeg ikke får trent på sats nok pga. jobb ol. Får som regel trent 3-4 ganger i uken. Er ganske fornøyd med det, men det hjelper jo ikke når jeg hiver i meg altfor mye mat! Noen som har noen tips? Hva gjør jeg når trangen til mat kommer? Da jeg satte meg ved dataen var det så vidt jeg ikke løp bort i matskapet som er fylt med chips og gåtteri, og hadde jeg ikke gått inn på denne siden hadde jeg nok gjort det! Har prøvd å skrive ned hva jeg tenker og sånn når trangen til mat kommer før, men det hjalp ikke noe særlig. Jeg vet at jeg ikke er noe KJEMPEtykk, men jeg vil være TYNN, ikke fleskete og ekkel på magen og lårene... og så føler jeg meg litt ekstra presset fordi eks-kjæresten til kjæresten min hadde spiseforstyrrelser, var tynn og veldig pen! Derfor føler jeg meg så tykk og ekkel ofte...jeg MÅ bli tynnere til jeg skal på ferie til Tyrkia 21/7...
Noen som har noen gode tips til meg?
Ha en kjempefin dag, gutter og jenter... ta dere selv i nakken og kom dere gjennom lørdagskvelden uten for store utskeielser, så skal jeg gjøre det samme ;)
2 i heiagjengen
27. april 2002
❗27. april 2002
27. april 2002Hei :o)
Som sagt over her, så tror jeg ikke et minutt på at du er tykk. Langt ifra.
At du nok har at unormalt forhold til mat er sikkert, men det finnes hjelp å få. Snakk med helsesøster på skolen, legen din eller en annen voksenperson du stoler på. Vær dessuten glad for at moren din bryr seg! Hun vil bare ditt eget beste.
Om du har slik trang til å spise som du sier, så prøv å spis frukt og grønnsaker istedet for godterier som mellommåltider - da frukt og grønt har et kalorinivå lik null. Youghurt med 0,1% fett er også et godt mellommåltid.
Dersom du føler deg litt 'slapp i kroppen', så erstatt en av dine treningstimer i uka med enten en time som fx 'styrke' eller 'stram opp' på sats, eller ren styrketrening på apparater. Med stramme muskler får du stram kropp - og det er mye penere enn en radmager kropp!
Om du syns du er tykk, så ta en titt på vekta mi. Vi er på omtrent samme høyde, men du har en vekt jeg bare kan drømme om. Jeg vil ikke ned på din vekt heller, da jeg føler at det er altfor tynt for min del.
Ikke streb etter dagens kroppsideal - det er ikke pent.
Klem fra Keyz
Som sagt over her, så tror jeg ikke et minutt på at du er tykk. Langt ifra.
At du nok har at unormalt forhold til mat er sikkert, men det finnes hjelp å få. Snakk med helsesøster på skolen, legen din eller en annen voksenperson du stoler på. Vær dessuten glad for at moren din bryr seg! Hun vil bare ditt eget beste.
Om du har slik trang til å spise som du sier, så prøv å spis frukt og grønnsaker istedet for godterier som mellommåltider - da frukt og grønt har et kalorinivå lik null. Youghurt med 0,1% fett er også et godt mellommåltid.
Dersom du føler deg litt 'slapp i kroppen', så erstatt en av dine treningstimer i uka med enten en time som fx 'styrke' eller 'stram opp' på sats, eller ren styrketrening på apparater. Med stramme muskler får du stram kropp - og det er mye penere enn en radmager kropp!
Om du syns du er tykk, så ta en titt på vekta mi. Vi er på omtrent samme høyde, men du har en vekt jeg bare kan drømme om. Jeg vil ikke ned på din vekt heller, da jeg føler at det er altfor tynt for min del.
Ikke streb etter dagens kroppsideal - det er ikke pent.
Klem fra Keyz
❗27. april 2002Hei Marlen.
Ja. jeg har et tips til deg. Finn deg noen å snakke med, en som kan hjelpe deg til å se deg selv i speilet og få øye på en jente med vekt i nedre del av normalområdet. Jeg nekter å tro at en jente med din vekt og høyde er virkelig tykk. Du skremmer meg når du beskriver at eks-kjæresten til kjæresten din som pen når hun hadde spiseforstyrrelser.
Når du samtidig beskriver ditt forhold til mat, er jeg redd for at du ikke er langt unna spiseforstyrrelser selv.
Du sier at moren din tvinger deg til å spise middag. Vær glad for at du har en mor som følger med på deg. HUn er sikkert bekymret for deg og bryr seg om deg.
"Håpløse, gamle kjerring som ikke skjønner noen ting", kan det hende at du tenker nå. OK; jeg tåler at du tenker det og jeg skriver på denne måten for å provosere deg. Jeg skjønner nok litt likevel, jeg kjenner mange jenter som har det som deg og jeg vet faktisk ganske mye om de kravene som stilles til utseende hos unge jenter idag.
Det nytter ikke for meg å be deg ikke slanke deg, jeg vet det.
Men jeg ber deg tenke deg om og snakke med en voksen som kjenner deg om dette.
Jeg tar gjerne en reaksjon tilbake fra deg! Hilsen maia
Ja. jeg har et tips til deg. Finn deg noen å snakke med, en som kan hjelpe deg til å se deg selv i speilet og få øye på en jente med vekt i nedre del av normalområdet. Jeg nekter å tro at en jente med din vekt og høyde er virkelig tykk. Du skremmer meg når du beskriver at eks-kjæresten til kjæresten din som pen når hun hadde spiseforstyrrelser.
Når du samtidig beskriver ditt forhold til mat, er jeg redd for at du ikke er langt unna spiseforstyrrelser selv.
Du sier at moren din tvinger deg til å spise middag. Vær glad for at du har en mor som følger med på deg. HUn er sikkert bekymret for deg og bryr seg om deg.
"Håpløse, gamle kjerring som ikke skjønner noen ting", kan det hende at du tenker nå. OK; jeg tåler at du tenker det og jeg skriver på denne måten for å provosere deg. Jeg skjønner nok litt likevel, jeg kjenner mange jenter som har det som deg og jeg vet faktisk ganske mye om de kravene som stilles til utseende hos unge jenter idag.
Det nytter ikke for meg å be deg ikke slanke deg, jeg vet det.
Men jeg ber deg tenke deg om og snakke med en voksen som kjenner deg om dette.
Jeg tar gjerne en reaksjon tilbake fra deg! Hilsen maia
har lest inneleggen til din første dagbok side, og må få si at jeg synes de var meget gjennomtenkte og at du bør lytte til det som der skrives.
Du har et unormalt forhold til mat, og da er ikke veien lang til spisevegring er jeg redd.
Har veid mye mindre enn deg tidligere i min karriere som danser, og vi hadde helt sykelige idealer.Litt i tråd med det som pr definisjon er kvinneidealet i dag.
Har etter to barn ,og masse positiv respons på min nye kvinnekropp fått et avbalansert og sunt forhold til mat.
Jeg kan godt slanke meg fra tid til annen,men jeg har en nedre grense godt innenfor normal BMI og denne skyver jeg ikke på for noen pris.
Du er allerede i nedre skala for normal Bmi, og selv om vi alle er skapt forskjellig, har jeg aldri møtt noen i nedre skalen som er i nærheten av tykke.
Jeg tror derfor du har et sykelig forhold til egen kropp, og som sannsynligvis ikke stemmer overens med virkeligheten.
Jeg har selv mistet ei venninne i anorexi, så på dette punktet er jeg nådeløs.
Søk hjelp.Lytt til alle vi som vil deg vel.
Det er forferdelig å ha et slikt forhold til mat, at man støtt og stadig overspiser.Men det er en lidelse du har.Ingenting er din skyld.
Og det er hjelp å få- det er den gode nyheten.
Men jeg leste også at du spiser få,men store måltider.
Det er ingen hit.
Du må lære deg til å spise mange og mindre måltider, slik at du holder blodsukkeret ditt stabilt.Faller blodsukkeret,kommer godtehungeren.Da vil nemlig kroppen ha raske karbohydrater, og beste kilde da er sukker.
Så faste måltider,og nok av dem er cluet for å styre unna godishungeren.
Å trene er bra, unasett om man skal ned i vekt eller ikke.
Men spis en banan rett etter trening, så slipper du godtehungeren som gjerne melder seg timen etter en aktivitet.
Dette er råd du kan ta med videre.
Men det viktigste er å få et nyansert bilde av degselv og egen kropp.
Der tror jeg du trenger hjelp.
En mamma kan være alt som skal til,evt en som ikke kjenner deg- en helsesøster,psykolog eller lignende.
Dette er problemer som er satt på dagsordenen for alle som styrer og steller med unge mennesker,så du vil bli tatt på alvor.
Gled deg til et rikt liv uten spiseproblemer, men ta affære nå.
Lær deg å lytte.
Ingen er her for å ta deg.Alle vil deg vel.
Alt det beste videre.