Kleo

Nå har jeg liksom vært "på slankern" lenge, men har nesten ikke gått ned noe. Har vel ikke tatt det så veldig seriøst, men tenkt på hva jeg spiser - uten å bli helt hysterisk. Tror ikke jeg klarer mitt mål på 78 kg til 11 mai, det er bare ikke mulig, men noen få kilo til kanskje.

Orker ikke stresse med det heller og har vel skjønt at jeg kan bli en fin brud selv med de ekstra kiloene. Det er jo bare sånn jeg er (nå iallefall). Det er vanskelig å gjøre dette alene. Gikk jo på Grete Roede en gang og da gikk det tregt der også, men bedre enn nå.

Nåja, that''s life..

gudskjelov, litt ned igjen... Det var skikkelig tungt å trene i går, men jeg klarte det. Litt stiv etter mandagen gjorde at jeg kuttet ut 2 apparater. Til gjengjeld forbrant jeg 200 kcal på sykkelen, så det veier kanskje opp. 200 kcal på sykkelen er mitt mål hver gang jeg sykler.

Skal også bli flinkere å gå turer, skal gå hjem fra togstasjonen hver dag og det er ca. 20 min. Alt hjelper vel???

uff og huff. Nå må det alvorlig skjerpings til. Nå har jeg begynt å trene for alvor, 3 ganger pr. uke og skjerper også kostholdet. Min kjære sier jeg ikke må ha for høye forhåpninger, for da blir jeg skuffet hvis jeg ikke klarer det. Men ok, 10 kilo må jeg vel klare, eller???

Dette er ikke lett... og jeg har ikke vært noe flink heller. Litt av motivasjonen er borte, men jeg SKAL klare noen kilo. Målet er det samme, og jeg skal kjempe mot det også. I helgen har jeg bestemt meg for å være flink å trene. Har trent 2 ganger denne uka og har lyst til mer! Det er jo bra!

Ok, nå har jeg begynt - eller dvs. begynte litt i forrige uke og hadde gått ned 2 kg nå. Fornøyd så langt, men det er nå alvoret begynner. Skal ned til 78 kilo i mai - skal gifte meg 11 mai, og vil da være tynnere enn nå! Til og med min mor begynner å kommentere, og da er det på tide å gjøre noe! Så ønske meg lykke til!!!