En bra uke, en tung søndag
Etter en relativt bra uke hvor jeg holdt meg til dietten, kom helgen. Fredag dro jeg og sønnen min for å være hos pappan hans til søndag. Han er alkoholiker, og kan derfor ikke være alene med gutten vår. Han bor hjemme hos foreldrene sine, men de skulle reise bort i helgen, derfor sa jeg ja til å komme dit så han fikk treffe sønnen sin alikevel. Jeg angrer nå. Alt gikk greit, i og for seg, det var ikke noe drikking. Men jeg føler i hver eneste nerve i kroppen at jeg SAVNER HAM! Han var akkurat som før, så jeg vet ikke hvorfor. Men det var første gang siden det ble slutt at jeg har truffet ham i mere enn 5 minutter. Det gikk greit så lenge jeg var der, men jeg ville ikke dra. Hadde en liten sprekk da jeg kom hjem; 2 brødskiver med kalles kaviar og 2 brødskiver med speilegg. Heldigvis er det mat jeg tyr til, og ikke godterier. Jeg vet at jeg skal fortsette å slanke meg, men det virker mye tyngre nå. Skal ned 40 kilo til, og med dette tempoet er jeg ferdig i november.
Som et forsøk på å muntre opp meg selv tenkte jeg at jeg skulle bestille nye klær, de jeg har bare slenger rundt meg. Men jeg oppdaget fort at de faktisk ikke har fine klær i min størrelse. Ganske deprimerende - ting blir jo ikke akkurat lettere av den grunn. Føler meg som et misfoster. Jeg er 21 år, jeg vil ha klær en vanlig 21-åring bruker, ikke bestemorklær! Dessuten klarer jeg ikke å gå inn i en butikk og prøve klær, jeg kjøper på postordre. Jeg føler på meg at alle stirrer og tenker hånlige ting om meg hvis jeg går inn i en vanlig butikk. Jeg synes at ALLE mennesker burde vært tykke en gang i voksen alder, så kunne de fått føle det selv. Det er ikke så enkelt! Jeg er ikke så lat som alle de som ikke kjenner meg tror! Jeg sitter ikke hele dagen foran TV''n og spiser godterier! Jeg blir så FORBANNA!!
Som et forsøk på å muntre opp meg selv tenkte jeg at jeg skulle bestille nye klær, de jeg har bare slenger rundt meg. Men jeg oppdaget fort at de faktisk ikke har fine klær i min størrelse. Ganske deprimerende - ting blir jo ikke akkurat lettere av den grunn. Føler meg som et misfoster. Jeg er 21 år, jeg vil ha klær en vanlig 21-åring bruker, ikke bestemorklær! Dessuten klarer jeg ikke å gå inn i en butikk og prøve klær, jeg kjøper på postordre. Jeg føler på meg at alle stirrer og tenker hånlige ting om meg hvis jeg går inn i en vanlig butikk. Jeg synes at ALLE mennesker burde vært tykke en gang i voksen alder, så kunne de fått føle det selv. Det er ikke så enkelt! Jeg er ikke så lat som alle de som ikke kjenner meg tror! Jeg sitter ikke hele dagen foran TV''n og spiser godterier! Jeg blir så FORBANNA!!
Du er tøff! Og vanvittig ærlig.
Skjønner godt at det er vanskelig å reise fra eks-en din når du fremdeles savner ham. Men det at du klarer å dra dit og være der en helg for å skjerme sønnen din mot farens alkoholmisbruk, forteller meg at du virkelig er en jente med viljestyrke.
Med så mye viljestyrke, er jeg sikker på at du også klarer å bruke noe av den til å gå ned i vekt.
Du har jo vært veldig flink så langt. Etterhvert kan det være lurt å begynne å gå over til vanlig mat igjen, spise små, sunne måltider 5 ganger pr. dag.
Klart det er frustrerende å ikke finne fint tøy som passer.
Men tenk på at for hver kilo du går ned, er du nærmere målet.
Du sier at du aldri har sett den slanke Hedda.
Jeg er sikker på at hun er en flott jente på alle måter og at det er hyggelig å bli kjent med henne.
Men jeg tror at Hedda, slik hun er idag, også er en nydelig jente med masse omsorg for sin lille sønn og sikkert for mange andre mennesker.
Ingen beskylder deg for å være lat. Som småbarnsmor er vel det ganske umulig.
Ikke bruk opp alle kreftene dine. Hvis du ikke tar vare på deg selv, kan du heller ikke ta vare på andre.
Lykke til med slankingen og alt annet. Vil gjerne følge med på hvordan det går med deg.
Hilsen maia