AUGUSTA

Kjære Venner i Klubben

Riktig god morgen til alle!

Ann-Merete har jo skrevet, at hun ikke hadde lest, at jeg skrev, at hele grunnlaget for snakken min, er den spinkle kroppsbyggingen min.

Slik ble altså hennes innlegg til meg skrevet på feil grunnlag

Jeg skrev til henne, at jeg ikke er uenig i hennes synspunkter. Jeg er ikke det, og det blir derfor helt feil å si, at jeg ikke kan la noen være uenig med meg.

OM jeg hadde vært en uansvarlig tenåring med tendenser til å ville slanke meg på en medisinsk ikke-forsvarlig måte, da hadde det jo vært annerledes. Men jeg ER 47 år og i stand til å ta vare på meg – og derfor virker innlegget til meg, ikke som en vennlig omsorg.

Om Ann-Merete hadde skrevet dette, IKKE som et innlegg til meg, fordi grunnlaget var feil, men som et innlegg hos seg SELV, ja, da ville jeg aldri noensinne så mye som ha løftet et bryn.

Men som det ble, oppfattet jeg det, som respektløst å legge det inn hos meg.

Jeg har ikke noen plass skrevet, at det er respektløst å være uenig, men at det var respektløst legge det inn til meg.

Nå kan jeg bare si at ved det, at vi bare kommuniserer ved hjelp av ord, så synes jeg, vi må passe på å lese det som står.

Og så til deg Ann-Merete:

Kjære Ann-Merete:

Du skrev så pent et brev til meg og forklarte, at du hadde ikke fått med deg, at problemet jeg skrev om var angående spinkel kroppsbygning.

Jeg tar med glede mot vennskapsklemmen din og gir deg en tilbake også.

Alt er i orden.

Jeg ønsker deg alt godt.

La oss gå videre med det, som vi har, som felles mål. :-)

Din Augusta

Kjære Klubben!

I de måneder jeg har vært med her, har dere hele veien gitt plass for alle. Uenighet har bare vært forfriskende og lærerikt. Og en slik holdning gjør, at klubben i tillegg til å være støttende, også er et fristed.

Jeg gir min støtte til de, som har bidratt på en eller annen måte. Enten ved sitt eksempel å gi inspirasjon til oss andre eller ved å komme med innlegg til felles fornøyelse eller viten og innsikt.

Jeg har aldri støttet noen på grunn av at de ’tilhører’ en bestemt gruppe – på ingen måte. Vi alle like på Jorden.

Jeg gjør, som jeg synes, at alle må få lov til: å si fra, om noen kritiserer meg på feil grunnlag.

Som jeg så ofte har sagt før, så finnes det i Klubben vår, veldig mange flotte, følsomme og deilige mennesker.

Så la oss nå komme videre.

Jeg ønsker dere alle bare godt og en god og berikende dag derute.

Deres Augusta

Kjære Venner i Klubben! Lørdag i Augustas dagbok!

- og tid for både moro og alvor:

You have got mail!

A man was mowing his front yard when his sweet neighbour came out of the house and went to her mailbox. She opened the mailbox, looked inside, closed it, and went back into her house.

A little later, she came out of her house again, went to the mailbox, again opened it and shut it. Angrily back into the house she went.

As the man was getting ready to edge the lawn, the neighbour came out again. She marched to the mailbox, opened it and then slammed it closed - harder than before.

Puzzled by her actions, the man asked her, "Is something wrong?"

"There certainly is! My stupid computer keeps telling me I have mail."

***


The Perfect Couple

Once upon a time, a perfect man and a perfect woman met. After a perfect courtship, they had a perfect wedding. Their life together was, of course, perfect.

One snowy Christmas Eve, this perfect couple was out driving. They noticed someone at the side of the road in distress.

Being the perfect couple, they stopped to help. There stood Santa Claus with a huge bundle of toys. Not wanting to disappoint any children on the eve of Christmas, the perfect couple loaded Santa and his toys into their vehicle.

Soon they were driving along delivering toys. Unfortunately, the car came outside the road, and the perfect couple and Santa Claus had an accident.

Only one of them survived the accident. The question is: Who was the survivor?

Scroll down for the answer...











The perfect woman survived. She''s the only one who really existed in the first place. Everyone knows there is no Santa Claus and there is no such thing as a perfect man.




Women stop reading here. That is the end of the joke.
If you are a man go on reading...













So, if there is no perfect man and no Santa Claus, the perfect woman must have been driving, when the car came outside the road. And then, how perfect is she?

By the way, if you''re a woman and you''re reading this, this illustrates another point: Women never listen, either.

The end.


***



- eller er det noen, som ikke LESER så godt?


Jeg forstår, at jeg SKREV klosset eller uklart i går her i dagboka min. Og det er hermed bevist, at ikke heller jeg er den perfekte kvinne :-)

Jeg forstår, at jeg har skrevet veldig klosset og uklart – for noen har slett ikke oppfattet, at det jeg skrev er, at kroppsbygningen min er så spinkel, at jeg ikke kan oppfylle kravet om å bli innen for standard-NORMALen, til jeg når ned på trivselsvekten min.
***

De, som har kraftigere knogler enn jeg, er kanskje så heldige å nå trivselvekten deres på BMI 23. Og kan DERFOR bli sammen med oss andre i Klubben hele veien ned – så lenge de selv ønsker.

Og det er jo denne kjempekoselige klubben, som nettopp gir oss støtten til ikke å gi opp på halvveien.

Så det er jo en glede og fordel for de heldige.

Noen av oss, altså de med spinkel kroppsbygning, må altså siles fra på det siste stykket.

Det jeg vil frem til er jo bare, at denne siling er en ulempe for noen, men klart det er bra for de som trenger beskyttelse.

Det forstår jeg da så godt – at det var helt underforstått i innlegget mitt i går. Jeg kunne ganske enkelt ikke forestille meg, at det var nødvendig å skrive det.

Også i betraktning av, at det nermest er en høflighet, at noen vil tenke på å sammenlikne meg med en tenåringsjente :-)

***

Nitevennen har alltid skrevet mange riktige, modige og fine ting. Også den gang hun skrev, at hun er velsignet med et pent ansikt. Det synes jeg er flott. Vi kan skrive om alt det, vi har å være glade og takknemmelige for – på alle måter. Og dele det med hverandre – hvorfor dog ikke?

Så bidraget mitt kan være dette: Jeg har egentlig en pen og velproporsjonert figur. Velformet smalt hofteparti. Velformede ben og armer. Også et pent ansikt sitter det på meg – ikke skemmet av en rynke – og har ikke bruk for parykk :-)

Og mange deilige kommentarer har jeg fått nå: ”Tydelig at du har hatt en god sommer, så godt du ser ut!”

Bare at kroppens pene figur fremdeles er begravd i 25 kg fett – hvorav i alle fall de 17 - 18 kg kan unnværes – og nå har jeg endelig forstått hvordan.

Derfor er det ikke snakk om, at jeg er på noen slankekur – og kommer det aldri mer. Jeg går derimot seriøst inn for å finne frem til en god måte å leve med kostholdet mitt og vekten min.

Jeg går SERIØST inn for å gå ned i vekt.

Varigt.

Det er utelukkende mitt eget ønske å bli fri for denne overvekten. Ikke minst av helsemessige grunner. Mannen min har ingen andel i dette. Han er så glad i meg, for den jeg ER – utseende og figur, er for han helt underordnet.

Forresten har han skåret litt ned på karbohydrater for sin egen del bare for å se, hvordan dette virker på han. Og en dag for ikke så lenge siden, sa han, at han føler, at han får mer energi med mindre karbohydrater i kostholdet :-)

***

Det følgende er for å svare Nite på spørsmålet om hva, som egentlig hendte med vekten min – legger dette svaret til Nite inn her – da det kanskje kan være nyttig for en eller annen også:

Kjære deilige du:

Jeg fikk tre barn – og etter sistemann holdt vekten seg på trivselsvekten min, 52 kg i 6 år.

Jeg tror, at det som hendte var at insulinresistensen begynte å slå til – vekten gikk opp flere kg hvert år – og jeg følte meg maktesløs.

Det er det, som jeg tror i dag. I alle årene kunne jeg ikke forstå det – det er først nå i denne sommer.

Jeg har bilder av meg selv med og uten disse 30 skrekkelige kilo’er – du kan si, det er ’før-og-etter-billeder’ – men bare i omvendt rekkefølge av det vanlige :-) – Kan jo ta de med på oktober-treffet.:-)

Din Augusta

***

Jeg kommer ikke inn i Klubben fra nå og frem til onsdag. Skal på en liten reise. Ha det riktig godt kjære Venner!

Er med dere i tankene og vi snakkes neste uke!

Deres Augusta

Bare for at en eller annen ikke skal ta feil:

Dere har nå lest Augustas innlegg lørdag 24 august i hennes egen dagbok.

Og her kommer Augustas PS – også i hennes egen dagbok:

Kjære Venner!

Jeg føler virkelig deres vennskap og respekt. Det varmer og rører meg dypt.

Når jeg skriver innlegg i DERES dagbøker, så gjør jeg det med respektfull forsiktighet. Og helt med samme følelse av vennskap, som jeg mottar fra dere. Livet mitt er beriket av vennskapet deres!

Og jeg er forsiktig for ikke å være respektløs.


***


Jeg føler, at OM jeg kom inn i en dagbok (som en gjorde hos meg i går) og på en belærende, nedlatende ’bekymret’ måte kom med en masse skremsler og utsagn om truende farer, generaliseringer av et problem, som slett IKKE vedrører DEG personlig i DIN personlige situasjon.

Ja, så er DU i god rett til å si til meg:

”Hvorfor skriver du slikt i dagboka min? – det er bedre og mer passende, om du skriver om dette i din EGEN dagbok.”

eller slikt:

”Hva er egentlig problemet ditt? Om du har noen aggresjoner eller liknende du trenger å komme av med? – ja, så gå hjem til deg SELV i din EGEN dagbok.”

Det handler om å ha respekt for andre mennesker – ganske enkelt!

(Jeg har skrevet til den, som dette vedrører, direkte. Jeg har også skrevet til dere andre, at det ikke vedrører deres innlegg til meg i går)

***

Jeg føler, at det i Klubben vår er SÅ mange, flotte mennesker, som er parat til å støtte hverandre.

Som er i en nesten DAGLIG kontakt med hverandre. Som knytter vennskapsbånd mellom seg og andre, på en flott, meningsfull, respektfull og ordentlig måte.

Om dette med respekt, som jeg nå skriver i dag.

Om det er noen av dere, som ikke er enig med meg i, at uten respekt, så er det ingen god tone i Klubben? Og ikke heller i hjemmet vårt – og ikke heller ellers i samfunnet vårt?

Det innlegget, jeg skrev for en tid siden, om problemer med Svigermor.

Det handler om respektløse svigermødre, men passer OGSÅ på andre respektløse kvinner, som vi ellers møter i hverdagen vår.

Slike kvinner, som egentlig har dårlig SELVrespekt – og DERFOR ikke vet så mye om respektfull oppførsel i det hele tatt.

Ja, nå er det slutt for i dag – og god lørdag, søndag, mandag og tirsdag!

Deres Augusta

God morgen kjære Venner!

Jeg har vært inne på ’Test deg selv’ og funnet ut følgende:

Min trivselsvekt på 52 kg, som jeg holdt i mange år etter å fått barna – den svarer til BMI=18.2 og betegnes altså undervekt.

Jeg husker så tydelig, at når vekten begynte å stige, så kjempet jeg hardt, når jeg nådde opp i nærheten av 57 kg – følte den begynnende overvekt.

57 kg svarer til BMI=20 – og altså undergrensen for normalvekt.

Disse tall gjelder for meg personlig. Så jeg er altså et omvandrende eksempel på, at NORMAL-vekt området er ganske så elastisk i nedre del av området.

Jeg har sakset følgende:

**”For mennesker som ikke driver med sport som yrke vil vektindeksen fungere som en rettesnor. BMI-testen gjør ikke forskjell på kroppsbygning, alder, kvinner eller menn. "Normalvekt" har derfor et større område enn de andre. Kvinner ligger stort sett litt lavere enn menn i normalområdet.”**

Grunnen til at jeg er normalvektig (52 kg) – når jeg er undervektig etter denne BMI-standarden – det er jo kroppsbygningen. Jeg har veldig tynne knogler – og selv om jeg etter standarden snart er nede på NORMAL – så er det langt i fra sant. Jeg skal kanskje ned på BMI under 24 for overhodet å komme inn i NORMAL – området - i virkeligheten altså.

Vil gjerne høre om andre erfaringer med dette.

Og har noen av dere opplevd å føle seg NORMAL-vektige FØR BMI tallet ’gir lov til det’?

Jeg har målt rundt håndledd og funnet: 14.5 cm – er det noen andre, som vil bidra med mål rundt håndledd? – så kan vi prøve å se, hvor mye variasjon det er – bare en liten uoffisiell håndledd-måling i Klubben vår? :-)

Det er jo litt trist, å bli stemplet som undervektig – og bortvist fra Klubben av slik en årsak…

Ja, ja, jeg kan nesten høre dere :-)

”Jamen trøst deg nå Augusta – det er MANGE tunge kilo – før DET blir et problem for deg!”

Og det er jo så sant. Men likevel – det kan jo være andre. Og det gjør jo ikke noe, om vi snakker litt om det…

Dere vet jo planene mine: Augusta blir her i Klubben til siste, elendige, irriterende, uffu-buffe-gram er borte – så når jeg kommer ned i dette ’problem-området’ (er det ved BMI=21? ) - så slutter jeg ganske enkelt å registrere vektnedgang på vanlig måte – men skriver inn ny vekt som kommentar.

Hva sier dere til det? Vil dere akseptere det – eller? For det ER jo ikke rett å gjøre det slik.

Men på den andre siden, så må jeg altså ekskludere meg fra Klubben, når jeg kommer ned på 60 (svarer til BMI=21)

**drømme drømme**

Ja, det var nå de tankene, jeg gjerne ville frem med i dag…
En riktig god fredag til dere alle!

Og: fredag=SMILEDAGEN :-)

Deres Augusta

Kjære Venner!

Godmorgen til dere alle.

Angående fettregnskapet, så finnes det flere metoder. Jeg vet, det finnes et slags klypeinstrument til måling av fettprosent i kroppen. En slik har jeg aldri brukt.

Men jeg har en tabell i en amerikansk bok. Alt man trenger er et vanlig målebånd og så denne tabellen. Jeg brukte dette i lang tid – men boken er pakket ned sammen med andre bøker i noen flyttekasser for øyeblikket. Det vil ta meg en tid å finne frem til den. Men jeg skal prøve å finne den og så skrive tabellen inn her – så kan den bli tilgjengelig for de som er interessert.

Grunnen til, at jeg ikke selv lenger bruker tabellen er, at jeg en dag var i en butikk – og det vet dere jo selv, kan bli dyrt :-)

Altså jeg var i en butikk – og der så jeg en vekt.

Jeg spurte vekten: ”Hør, hva er du for en?”

Vekten sa til Augusta: ”Jeg er en ny vekt, jeg kan måle både totalvekt, fettvekt og mager vekt – bare prøv meg!”

Så måtte jeg jo det. Jeg tror omtrent 1700 kr. Men den vekten har jeg blitt skikkelig glad for. Så hver morgen når jeg står opp på vekten, så ’kjenner den meg igjen’ – vekten kan programmeres til å huske 4 ulike personer. Så først viser den kropsvekten, få sekunder etter viser den fettvekten og til slutt vekten av kroppens magre vev (muskler, knogler osv)

Det er skikkelig leketøy og veldig enkelt. Og så er det spennende å se, hvor mye det faktisk skjer i kroppen i de irriterende perioder, hvor ’vekten står stille’.

Anskaffelsen var jo dyr. Men den går med et enkelt batteri – en slik liten firkantet, som brukes i alle digitale vekter. Og batteriet varer og varer. Så slik sett er den billig i drift.

Når man holder øye med fettregnskapet, får man jo den trygghet, det er å vite, at slankingen ikke går ut over muskelmassen.

Så bare vær forsiktig! Hvis dere ’møter’ en slik stor, litt ’klosset’ lyseblå! vekt – med fire små stålplater, der hvor føttene skal plasseres – det er en slik vekt, som Augusta står og tynger på om morgenen – men det kan bli et møte til 1700 kr :-) – (forresten flere år siden – jeg vet ikke prisen nå).

Ja, det var litt om fettregnskapet, som dere lurer på.

Angående det TV programmet – så kom jeg for seint til å få med meg begynnelsen. Men det var også mitt inntrykk, at Lindberg ikke fikk skikkelig tid til å komme frem.

Ut fra det som Marit C sa, så forstod jeg, at hun visste om, at dette kostholdet uten hvetemel og sukker kunne hjelpe henne – men jeg fikk ikke med meg, om hun har prøvd det ut.

Men vinklen med, at det rett og slett er 30% av befolkningen, som ikke tåler det ’vanlige’ kostholdet, synes også jeg er god.

Lindberg fikk frem betydningen av den arvelige disponeringen på en fin måte, tror jeg. Fordi han uttrykte det på en slik måte, at folk kan få helsen tilbake, hvis de bare innretter kostholdet etter disponeringen sin. Det var ikke på den vanlige måte, som vi har hørt så ofte:

”Du er arvelig disponert for overvekt – så det må du bare leve med.” Det gir en slik maktesløshet.

Dette her var en positiv måte: OK vi er arvelig disponerte OG vi kan gjøre noe med det.

Nå de beste ønsker for en positiv dag med motto: SMIL først!

Takk for hilsener – jeg har også sagnet dere!

Deres Augusta

Kjære Alle i Klubben!

Kommer her med en fersk morgenhilsen med takk for alle hilsener. Er så opptatt med mye for tiden, at det har blitt veldig sløvt med å skrive til dere.

Håper det ble en fin kveld ved Sognsvann i går, tirsdag både for Nite og Nasse og mange andre – og ser at både Jojoen og Marikken har klart seg ned på nye tall – og Bitten har 15 kg jubileum! Sender dere kjempe gratulasjonsklemmer!

Og så spesielt til deg, Nite: Den flotte invitasjon, som rullet opp når jeg logget på! Virkelig flott arbeid! Min påmelding kommer meget snart.

Jeg følger nøye opplegget mitt – er på vekten hver morgen – men ærlig talt, så har det ikke vært mye bevegelse. Har stått stille i området 72 kg.

Men men men: Har fulgt nøye med på fettfordelingen – og DER har det skjedd ting og saker:

Mens vekten har stått stille, har det blitt 1 kg fett mindre:

Fettregnskapet ser slik ut:

Ved start: 30 kg. Nå 25 kg = - 5kg fettvev – og det er jeg kjempefornøyd med!

***

Noen flere som tittet på et debattprogram på TV med Lindberg og noen andre?

***

Med fare for å lyde som MOR – så sier jeg likevel følgende – (har jo vært mor i så mange år, at det har blitt en vane :-)

Små husketanker:

· 10 små gode, positive tanker om deg selv hver dag betyr MYE mer for fremtiden din, enn 100 gram opp eller ned på vekten.

· Å motstå en LITEN fristelse er en STOR seir.

· Å styrke ANDRES selvbilde, er den enkleste måte å styrke sitt EGET. Dette starter en positiv spiral mellom LEVENDE mennesker. DU gir til andre, og DE gir tilbake til deg.

· Gi et smil og et vennlig ord – og du får mange igjen. Også dette er en positiv spiral.

· La denne dagen i dag, være den dagen, hvor vi alle går ut i Verden og starter opp små positive spiraler. Og i morgen også.

· Kjære Slankevenner, nettopp dere kan gjøre det, for dere har vist det her i Klubben, så mange ganger! Dere er så flinke til å støtte hverandre!

· For meg er de fineste og største målene i Klubben:

Å styrke og støtte hverandre.
Å spre inspirasjon og motivasjon til hverandre.
Å stå sammen i jobben med å komme til trivselsvekten vår – og BLI der.
Å rekke hendene ut mot hverandre.
Å ta mot hverandres hender i vennskap.

En hånd er en hånd.

Mor :-)


Kjærlig hilsen
Deres Augusta

Kjære Klubb!

Takk for ''turen'' rundt Sognsvann :-) Sikker på, at når jeg en gang kommer dit, vil jeg få en følelse av, å ha vært der før!

Har fått en konferanse på skjemaet for neste måned - er litt for busy til å få skrevet noe særlig i disse dager - godt at dere er så flinke til å støtte hverandre.

Varme ønsker om en god slankedag,
deres Augusta

Kjære Klubb!

Ja, det var verdt 200 gram opp. Har ellers ikke gått noe særlig ned den siste tiden, men kroppen har nå kvittet seg med 4 kilo av fettvevet.

Kjenner også at fingerringen min sitter veldig fast igjen - har nok en del vann som venter...

Ellers ser det jo ut som en stille og rolig periode i Slankeklubben. Jeg er imponert over, hvor mange som jobber ''med seg selv'' - altså ser på sin følelsesmessige bakgrunn - for virkelig å komme ned på bunnen av vektproblematikken. Det er rett og slett så flott klart - jeg ønsker dere all mulig mot og fremgang med dette store arbeid.

Er med dere i tankene hele dagen!
Deres Augusta

PS Takk for kjære brev! Skriver tilbake senest lørdag.

Kjære Alle!

Er bare inne for å registrere - vi snakkes senere...

Hilsener og varme tanker fra
Deres Augusta

Kjære deilige Venner!

Dere gir jo meg så veldig mye igjen. Når jeg først kom inn her, fikk velkomstbrev, fant en klubb, hvor alle var akkurat like - og like velkomne...

Ja så følte jeg meg hjemme med en gang - og jeg gir tilbake - og dere fortsetter å gi - både til meg og hverandre - i en kjempe gi-og-ta-og-voks-av-dette prosess.

Et bilde: Vi holder på denne måten på å bygge et høyt, vakkert og sterkt utsiktstårn - etterhvert som det blir høyere, får vi alle en bedre utsikt - og et helt nytt syn på livet og oss selv.

Jeg tror, vi som overvektige har gjort felles erfaringer, som har påvirket oss ganske likt. Derfor har vi lett for å hjelpe hverandre.

Derfor kommer det også perioder i Slankeklubben, hvor vi snakker masse psykologi - fordi vi må bryte noen grenser - slik at vi kan unnvære mer av fettet vår - for å si det rett ut.

Det er derfor det er et STERKT ''tårn'' vi bygger.

***

Etterord til det jeg skrev om jobben min igår:

Prøv å se på deres egen hverdag:

Hvor mange har ikke en daglig virke, som passer strålende på min beskrivelse?:

Den unge Mor med små barn - hun må veilede, tilrettelegge, organisere og løse problemer alle våkne timer.

Samme med Moren med skolebørnene - det går i et og på samme måte.

Det er slik for mange, mange kvinner.

Jeg skriver mer i kveld og ønsker dere alle å ta godt vare på dere selv og en god slankedag,
Deres Augusta

God Morgen kjære Venner!

Skal vi starte søndagen med et lille tilbakeblikk på en detalje av SLANKEKURENS HISTORIE? :-)

Så vær så snill, å betrakte det jeg nå skriver, mer som en morsom historie fra svundne tider - enn reel informasjon.

I årene omkring 1970 – altså når vi alle var ganske unge, da var det en slankekur, som for ut over hele den vestlige Verden.

Den gang var det, som et veldig spennende pust, når det kom noe nytt fra USA.

USA ble betraktet, som en egen verden, foran med alt nytt. Det vat glamour og filmstjerner i Hollywood – hele Verden måpet – og sukket lengselsfullt…

Så kom slankeKUREN – over ALLE slankekure: ’Stewardess Kuren’. Det var DEN slankekuren, som de amerikanske AIRLINE stewardesser brukte – når de skulle ÅLE seg inn i smekre og stramtsittende uniformer – ”og det var ganske sant ” :-)

Denne slankekuren var på ’alles’ leper – den ble utprøvd og studert.

Her er Stewardess Kuren:

Morgenmat: 3 kokte egg + masse vann
Lunsj: 3 kokte egg + masse vann
Kvelds: 3 kokte egg + masse vann

Intet annet i FEM dager.

Ja, det kunne man by kvinner på 70-tallet :-)

Lurer på om de damer, som prøvde seg med dette, har klart så mye som å høre ordet ’egg’ resten av livet :-)

***

Er det håp for vi overvektige, som har passert 40 år?


Det har alltid blitt sagt, nermest som om det skulle være det 11. budet, at når vi har passert 40 i overvektig tilstand - ja, så er det bare å gi opp.

Jeg ser det slik, at om ALDEREN ALENE var en grunn til at vekten ikke kan gå ned, ja, så ville det ikke i hele Verden finnes ET eksempel på en kvinne eller mann, som har gått ned noen kilo i godt voksen alder.

Men her i Slankeklubben har vi eksempler på 40-åringer og +, som går ned i vekt akkurat, på samme måten, som når vi var unge mennesker på 25 år - og så faller DEN teorien til jorden med et smell.
Det er så dumt av fagfolk å si slike ting - for det gir oss et inntrykk av, at om vi er overvektige når vi passerer 40 - ja, så er alt håp ute.

Og så er det jo spesielt dumt, når det ikke stemmer!

Nå har jeg til og med sett for meg selv, at det går ann, så derfor tror jeg IKKE det minste på lenger, at vekttap og alder har den minste sammenheng.

Jeg tror på - at karbohydrater skal spises med forsiktighet - og så går det.

***

Og så litt om dette spørsmålet: Hva er det Augusta jobber med?

I det daglige arbeidet mitt jobber jeg med:

Mange mennesker
Skriver mye
Veileder mye
Organiserer mye
Snakker med mange – både unge og gamle
Leser mye
Analyserer problemer og finner løsninger

Kort sagt – denne jobben utvikler meg daglig – ingen dager er helt lik noen annen dag – jeg får de fleste menneskelige behov dekket og ønsker oppfyllt – MEN når jeg kommer hjem:

Ja, så gleder jeg meg til å få tid til kommunikasjon med alle dere kjære Venner i Slankeklubben – virkelig gleder meg til det

For i jobben min, er det ingen, som jeg snakker med om vektproblemer. Ingen har heller spurt meg – om jeg trives med vekten min.

I de måneder, spesielt siste vinter og nå i vår, hvor jeg var så plaget og uvel med all denne hodeverk – da hendte det med mellomrom, at en eller annen kollega kom inn på kontoret mitt og så litt undrende på meg og spurte: ”Hør hva er det med deg? Er det ikke bra med deg i dag?”

Og jeg kunne bare svare, at jeg hadde en hodepine av og til, som jeg ennå ikke hadde funnet ut hva kom av.

Så det å ha Slankeklubben – det er så godt for meg.

Jeg har samlet på informasjon i 26 år – og ønsker å bruke den til så mye nytte som mulig.

Jeg vet av egen erfaring, hvor vondt det er å sitte fanget i fettet. Vet hvor brusende godt det er å finne ut en løsning på problemet.

Endelig å kunne si 100% JAAAAA til livet igjen

– det er så godt.

Jeg vil gjøre ALT etter beste evne, for å hjelpe og støtte alle her til å klare nettopp DETTE for seg selv.

***

Og så noen tanker om følelsene våre:

Hva er det, som hindrer oss i å gjennomføre det vi har bestemt?
Hva er det, som er den grunnleggende årsak bak mange av nederlagene våre?

Det er egentlig, DA vi kommer til det STØRSTE hinder av alle.

Og hva er det?

Det er oss selv.

Hvorfor går vi ikke alle gjennom livet, som ranke, slanke damer – med en strålende selvtillit?

Det er EGENTLIG på grunn av oss SELV.

Vi lar oss skremme av oss SELV.

Av våre egne følelser.

Så hva gjør vi med dette?

1. Først må vi forstå, at en følelse, ja, det er bare en følelse, om den er en negativ eller en positiv følelse – ja, så er den dog bare en følelse – og den er DIN.

2. Nest etter så må vi forstå, at følelser, ja, de skal bare FØLES – de skal hverken bedøves med sukker, junk food, kaker, nikotin, alkoholl eller alle disse nye oppfinnelser med 3-4 bokstaver, TNT, DDT, VXQW eller hva det nå er for noe – nei, følelser de skal bare føles.

3. De negative følelser, kan saktens være så vonde, at vi må ta oss en skikkelig gråt – men så er de FØLT og FERDIGE – og gjør oss sterkere:

Vi har vunnet en ny liten ekstra styrke, som er EKTE og er vår EGEN for resten av livet.

4. Og de positive følelser, ja, de er jo ikke så vanskelige, for de gjør oss jo glade.

Tips – tips – tips:

For at mannen min ikke skal bli skremt, når det hender for meg, så sier jeg til han:

”Å, dette her er ikke noe å bry seg med – det er bare en følelse, som jeg har inne i meg selv, og som jeg skal få ut – ikke noe farlig det. Du forstår, at for kvinner, så er en dag uten en liten tåre – ikke HELT 100% fullkommen.”

Så er mannen beroliget, og vet, at det er ikke noe, som har med han å gjøre :-)

Ja, senest en time etter, er alt godt igjen. Og vi lærer, at alle de ting vi opplevde som vondt mens vekten gikk OPP – ja de må bearbeides NÅ mens vekten går ned. Det sikrer, at vekten BLIR nede.

***

Til slutt vil jeg nevne noe, som jeg en gang leste i en bok med gode råd for slankere:

”Om du er sulten om kvelden, så gå å legg deg tidlig, for den som sover synder ikke.”

Og det er jo sant nok.

Her er en liten omskrivning – etter en ide av Nite:

Om du er sulten, så skriv litt i Slankedagboka – for den som har travle fingre på keyboardet – synder ikke :-)

Og med disse tanker, ønsker jeg en riktig god søndag i klubben!

Tenker på dere alle,
Deres Augusta

Kjære Klubb!


Nite kom ut med følgende spørsmål for noen dager siden (fritt etter hukommelsen min):

"Hvorfor i alle dager er vi damer, som alle er godt utrustet mellom ørene, så elendige til å forstå egen psyke og vektproblemer?"

Jeg har tenkt en god del på dette spørsmålet, og kommet frem til et nøkkelord - trøstespising! - tror det er fler nøkkelord - men trøstespising ligger delvis skjult, som EGENTLIG årsak til mange episoder med spising av for mye og feil mat.

Jeg ser det på meg selv nå. Nå har jeg fulgt programmet mitt veldig nøye i 3 uker. Har følt meg så mett og forsynt hver time på dagen - at jeg ikke har orket å tenke på en kake eller noe slikt.

Men dette har blitt en interessant test for meg nå. For nå ser jeg ofte: AHA DETTE var en slik situasjon, hvor du før hadde stappet i deg en kake, eller hva det nå var innen for kortest mulig avstand :-)

Nå SER jeg disse situasjoner i et nytt lys - med andre ord - jeg gjennomgår en periode, hvor jeg blir bevisstgjort om mine egne svakeste øyeblikk. Slankearbeid foregår halvveis inne i våre egne hoder! Dette er Jojoens ord. Og veldig vise er de!

Beste ønsker om en god slankelørdag,
Deres Augusta

Kjære Venner!

Er så rørt over alle varme, hyggelige brev fra dere. Skal skrive lørdagsbrev med svar.

Takk for at dere er der alle sammen
Klemmer fra
Deres Augusta

Klokken er 23:25 og det er sengetid - men tror vi snupper et lite god-natt-regnestykke:

Jeg har nå gått ned en del kilo'er. 3 av disse er fett. Startet ut med 30 kg fett - og har nå 27 kilo tilbake.

HVIS disse 3 kilo'er av kroppens fett var RENT fett, så hadde det blitt:

3 * 9000 Kcal = 27000 Kcal

Men det er det jo ikke. 1 kilo av kroppens fettvev svarer til 750 gram RENT fett.

Så vi må altså gange 27000 Kcal med 3/4 = 20250 Kcal

Dette er resultater etter 3 uker = 21 dager

Antall Kcal per dag er altså = 964 Kcal per dag.

Og hvem er det, som har 'spist' disse nesten 1000 Kcal per dag?

Det er jo Augusta!

I tillegg til oksemørbradbiffer med kremsauce + grønsaker.
Omeletter med ost + grønsaker.
Fiskeretter med alle mulige sauser og krydder+grønsaker.

Et par kyllinger har også funnet veien til gryten min + hundrevis reker...
+ masse mer forskjellig.

Når jeg ser dette regnskapet nå, så forstår jeg godt, at jeg ikke har vært sulten en time på dagen. Og meget godt, at jeg ikke har hatt lyst til så mye som en liten 'smågodt'...

Så hva er nyheten her?

Nyheten er, at den måten jeg spiser på nå, den jobber sammen med kroppens EGNE funksjoner. Slik at hormonet Glukagon åpner både døre - OG vinduer til fettlagrene og lar kroppen forsyne seg rikelig... :-) - smiler litt her - for det er jo en god nyhet!

Om 4 og et halvt minutt - strekker Augusta seg under dynen - og mine siste tanker i dag skal bli: Måtte dere alle finne hemmeligheten for dere selv!

Godnatt og takk for i dag
Deres Augusta

Høylydt god morgen til Slankeklubben!

Det var en gang en hestestall - og det var en lang, lang vinter. Stallen var stille og støvet, og i det mørke hjørne stod en hest og gumlet på havren sin...

Men så kom våren - og endelig en dag kastet solen litt lys og varme inn i stallen. Hesten begynte å røre på seg - nå var den ivrig etter å komme seg ut - og da dagen kom, og den fikk lov å komme ut, så snuste den i vinden - og merket en brusende frihet - så sprang den i vei ut over jordene...

Akkurat slik er det for Augusta nå - frihet fra fettet!

Så Augusta er en hest :-)

Og så til arbeidet - er med dere i tankene hele dagen!
Deres Augusta

Kjære Alle og riktig god morgen!

Advarsel: Lav-GI-kosten har en bivirkning: VEKTEN GÅR NED :-)

Nåh, dette var bare en liten ''attention getter''! :-)

Andre ''bivirkninger'':

- Kinnene mine har blitt smalere
- Cellulite områder er ikke harde og ømme lenger.
- En fryd når mannen sa: "Armene mine rekker snart 2 ganger rundt deg nå"
-Klær generelt har blitt mer løsthengende.

Opplevde også for en stund siden, at musklene i benene føltes veldig trette - jeg tolket dette, som et tegn på, at musklene har ''fått nytt kosthold også''. De får ikke lenger karbohydrater på direkten.

Og så et par ord til de av dere, som leser innlegget i går om Svigermor OG finner at nettopp DIN Svigermor er en av de, som trenger en del oppdragelse.

Jeg har skrevet det til dere. Fordi jeg er så sikker på, at en av årsakene til vektproblemene er den Svigermor. Du føler deg satt under administrasjon - det er en svært uverdig følelse for en voksen kvinne.

Det nedbryter hennes:

Selvfølelse
Selvaktelse
Selvrespekt

Når Svigermor først har begynt å behandle deg respektløst. Så ser hun lynhurtig dine svake og sårbare punkter.

Hvis hun VET du er på diett, og du forsøker å betro henne din glede over nå ha kommet 5 kilo ned. Så overrumpler hun deg plutselig med en sårende kommemtar - eller bare et ydmykende øyekast - slik at du er så såret, at du er et lett offer for trøstespising.

Jeg skriver om dette fordi det smerter meg å tenke på, at mange av dere kanskje lider på grunn av en overvekt, som på indirekte måte blir påført dere av en kvinne, som er eldre enn dere OG som dere burde kunne stolet på som en EGEN MOR NUMMER TO i livet - som skulle vært en støtte i årene med små barn, men som faktisk er en ''fiende'' mot både ekteskapet og dere selv.

Hvis noen har lyst og krefter til å lese grundigere informasjon om hvordan dette virker så prøv å les om: ''Domestic Violence - Emotional Abuse'' for dette er hva dere EGENTLIG blir utsatt for.

Det meste av dette er skrevet til kvinner, som blir psykisk misshandlet av ektemenn - ikke mange har forstått - at Svigermor også kan være en psykisk ''voldsmann'' - men virkningene på kvinnen er den samme.

Hvis dere ikke føler, at dere er MODNE for å lese om dette nå. Så bare vent med det. Hold litt avstand til det en stund - vent til du er mer moden for det - for det er KRAFTIG kost.

Bare gå i gang med det programmet, som jeg skrev om i går - det er godt nok til tusen.

Hvis dere føler, at det er best å la mannen lese programmet mitt først - er det helt OK - men vær forberedt på at det kan SKRÆMME han - slik at han ikke vil samarbeide.

Mannen er flink til å ta avstand fra følelser - fordi han ikke er så trent med følelser som vi kvinner. Vi har jo håndtert følelser som en naturlig ting siden vi var små jenter.

Ja, dette var bare noen få ord i hast - jeg ønsker dere lykke til med dette og også med videre nedgang!

Deres Augusta

sønnen hennes' :-)

Tror jeg vil skrive om noe i dag, som vi alle har hørt om før, og som mange av oss kan snakke med om - og noe som mange av oss selv blir en vakker dag...

Lekre og slanke? Ja, det blir vi!

Og først:

Kjempestor og oppmuntrende slankeklem til dere alle - og tusen takk for alle brev - jeg finner ikke ord til å uttrykke, så rørt og varm jeg blir når jeg leser de!

- så kommer her litt om Svigermor.

GIdioten og 'Svigermor og sønnen hennes'


INNHOLD:

1.)………Om livserfaring og respekt for andre mennesker.
2.)………Hvorfor skal vi snakke om Svigermor i Slankeklubben?
3.)………Hva er respekt i praksis?
4.)………Svigermor og hennes andre Svigerdøtre.
5.)………Svigermødre av alle sorter.
6.)………Løsningen: Dette er HVA vi gjør.



*********


1.)………Om livserfaring og respekt for andre mennesker.

Gamle kvinner i familien min har ofte sagt: ”Ikke noe fint å se i speilet lenger, nei! – ser bare DET gamle hodet!”

Men det ER noe mer enn ’det gamle hode’ – det er noe verdifullt, som man ikke ser i speilbildet: Masse erfaringer fra et langt liv og kloke tanker.

Så det er ikke bare en ulempe å bli eldre :-)

Jeg har sett meg selv, som ung og umoden og sett, hvordan vi med alderen gradvis endrer oss mye.

Vi får erfaringer, vi lærer, vi er ikke lenger så sårbare, selv tålmodighet har jeg fått mer av! Litt i hvert fall :-)

Bare det, tre ganger å sitte med det nyfødte barnet sitt, se på dette lille nye menneske, og tenke, at det skal pleies, veiledes, beskyttes, næres og lære – og samtidig få rom til å utvikle sine egne medfødte egenskaper og muligheter så langt det kan.

Det setter ting i perspektiv – både i forhold til oss selv og også til andre mennesker. Det lærer oss om respekt, både å vise andre mennesker respekt, men så sannelig også å forvente å bli respektert av andre mennesker.

Det er sagt og skrevet virkelig mye om det følgende emne. I aviser, ukeblader, gamle vitser og nye vitser, fler lass med bøker og mange andre plasser.

Jeg tror derfor, at det er mange i tillegg til jeg selv – for hvem det ser ut, som om det finnes en ganske stor gruppe av mennesker, som glemmer ALT om respekt, høflighet, alminnelig dannelse og god gammel folkeskikk – den dagen Sønnen deres får en KONE: … Svigermor…

Av og til kan man få inntrykket av, at sønnens hjem, som han etablerer i fellesskap med sin kone – etter Svigermors oppfattelse, er en underavdeling av Svigermors domene.

Alle ÅRSAKER til dette vil jeg ikke ta med her – også dette er det sagt og skrevet så mye om.

Men det, som jeg vil skrive om i dag, det er en oversikt over ulike grader av ’Svigermorskhet’ og viktigst av alt: Løsningen på problemet: Hva gjør vi?

Alle de enkle løsninger det finnes på Svigermorproblemet I PRAKSIS, er det skrevet MYE mindre om. Så teorier er det nok av – i dag vil vi snakke om praksis!


2.)………Hvorfor skal vi snakke om Svigermor i Slankeklubben?


Jeg vil si et par ord om hvorfor, jeg føler, at dette emnet i det hele tatt hører hjemme i Slankeklubben.

Det er fordi:

1. Stadige, sårende angrep fra Svigermor, kan drive oss rett ut i trøstespisingens fangehull – med derav følgende spolerte gode intensjoner om å gå ned i vekt.

2. Problemer med Svigermor er en kraftig belastning for oss og sliter på nervesystemet. Spesielt fører det til overbelastning nå, når vi skal slanke oss. Fordi vi da er inne i en prosess, hvor vi må bruke våre krefter på å holde oss i psykisk balanse – det er viktig for å kunne tilpasse oss til oss selv – fordi mye av slankearbeidet foregår inne i hodene våre – som Jojoen så sant har uttrykt det. :-)


3.)………Hva er respekt i praksis?


Så kommer noen generelle betraktninger om: Hva betyr respekt i PRAKSIS i forholdet mellom Svigermor på den ene side og Sønn/Svigerdatter på den andre side?

Det betyr, etter min mening, at:

Hvis Svigermor vil KOMMENTERE noe i Svigerdatterens hjem – så kan hun BARE si noe pent.

Eksempel: ”Jeg må si, at jeg beundrer din smak ved fargevalg eller møblering.” - eller lignende. Hvortil Svigerdatteren smiler og svarer: ”Takk Svigermor, det gleder meg å høre.” - Om Svigermor ikke finner på noe pent å si – ja, så må hun holde tett.

Samme gjelder ALT vedrørende Svigerdatterens person OG barnebarn (BÅDE oppdragelse, klær og kost).

Hvis Svigermor blir bedt om å si sin mening om et eller annet, så er hun velkommen til å si sin mening selvfølgelig.


4.)………Svigermor og hennes andre Svigerdøtre.



En Svigermor kan aldri tale nedsettende om sine andre Svigerdøtre til en Svigerdatter. Fordi dette ødelegger tilliten, og gir Svigerdatteren en tanke om, at slike uverdige angrep, blir hun kanskje selv utsatt for, når hun ikke er tilstede.

Da må Svigerdatteren ta sine SvigerMEDdøtre i forsvar – det er det eneste holdbare – ellers kan Svigermoren benytte dette trikset til å dele opp hele familien – og alle føler seg uvel i hverandres selskap ved sammenkomster.

Dessuten vil den Svigerdatter, som du har tatt i forsvar, få høre om det på et eller annet tidspunkt – og virkelig føle, at hun har fått en ny søster.


5.)………Svigermødre av alle sorter.


Svigermødre kan inndeles i grupper, fra den virkelig snille, hjertevarme, elskelige kvinne og til den grusomme, nedladende, respektløse kvinne, som med stor galskap, kan splitte opp hele familien – og drive den unge kone ut av det nye hjemmet sitt.

Begynner med den verste først:

1. Svigermor – den ’dødelige’ typen.

Den verste er den Svigermor, som ser ut som en virkelig fin dame, som oppfører seg søt og forstående og hjelpsom mot Svigerdatteren, når andre ser på, men som kommer med ydmykende, sårende kommentarer til Svigerdatteren, når de to er alene sammen.

Svigerdatteren her er alene og forsvarsløs, som på en øde øy med en sulten løve! Svigerdatteren legger planer om å komme seg ut av ekteskapet. Først bare som en liten tanke – men etter hvert, som årene går, forstår hun, at hun kan klare seg bedre alene med barna.

Svigerdatteren har bare tre valg – to dårlige og et godt.

De to dårlige er følgende: Hun kan fortelle om disse angrep til mannen sin. Men innerst inne, blir mannen såret og flau – dette er svært pinlige følelser for en mann. De fleste menn skjuler pinlige følelser, fordi disse følelser ikke er mandige. Dessuten kan han heller ikke virkelig forstå, at det kan være sant – hun er jo hans Mor.

Resultatet: Mannen din trekker seg unna DEG – først psykisk – og dernest fysisk. Du skubber han bort fra deg. Altså dårlig løsning.

Den andre dårlige løsning er å klage til venninnene dine over Svigermor. De går lei av å høre om det, og det løser ikke heller problemet i det lange løp – så du blir aldri ferdig med å klage – og du blir sjeldent i bedre humør av det – og ditt syn på Svigermor blir dårligere – og ungene dine kan føle det på deg – unger vet jo omtrent ALT det, som vi voksne forsøker å skjule.

Nei, den eneste gode løsning kommer i avsnittet: 6.) Løsningen: Dette er HVA vi gjør.


2. Svigermor – den usikre typen.

Denne Svigermor kommer lett til å si noe dumt og kanskje utilsiktet sårende i Svigerdatterens hjem, fordi hun er veldig usikker i sin Svigermorrolle og veldig redd for å få stemplet: ’Den gyselige Svigermor.’

Hva kan Svigerdatteren gjøre?

Svigerdatteren bruker en masse takt og varhet for Svigermorens usikkerhet. Men først av alt: Svigerdatteren stålsetter seg mot å bli såret. Dette er lettere å gjøre, når hun forstår, at Svigermoren er mer usikker enn henne selv.

Du kan si til mannen din: ”Jeg tror, din Mor føler seg litt usikker på sin rolle som Svigermor. Jeg tror hun trenger ALL vår forståelse og overbærenhet i en tid fremover.”

Du aner ikke, hvor stor takknemmelighet mannen din vil føle for deg, ved denne holdning til hans Mor!

Høyst sannsynlig SIER han ikke noe om det, men han FØLER det. Også en følelse som takknemmelighet, er en umandig følelse for han, derfor holder han den for seg selv: Men når du VET han HAR den følelse – så er vel egentlig det nok for deg.

Dessuten så vil han VISE deg sin takknemmelighet på en eller annen måte i hverdagen – mer hjelpsomhet med unger, middag, innkjøp, hente posten, fylle bensin på bilen DIN, rydde i garasjen, hente bossdunken, slå plenen – osv osv

Dessuten: Din nye holdning overfor Svigermor, den vil gjøre DEG SELV langt mindre sårbar overfor henne – og mindre sårbar for andre mennesker også – fordi du VOKSER på det. Utrolig – men sant altså.

Om hva du ellers gjør ved denne Svigermor: Se avsnittet: 6.) Løsningen: Dette er HVA vi gjør.



3. Svigermor – den irriterende typen.

Dette er henne, som ikke VIL holde munnen sin, men som ustanselig kommenterer, kritiserer og forsøker å tvinge til seg sin Sønns oppmerksomhet.

Hun vil alltid fremheve seg SELV, som en langt bedre kvinne, slankere kvinne, flinkere kvinne, mer sportstrent kvinne, mer beundret kvinne enn DU – overfor sønnen sin. Jo mer du (og hennes Sønn) forsøker å dempe henne eller tale om noe annet, jo verre blir hun!

La oss se på et eksempel:


Du og mannen din besøker henne en lørdag ettermiddag – skal slappe litt av etter ukens strabaser. Dere sitter og prater i stuen hennes om et eller annet – Svigermor er ikke i stuen i øyeblikket. Men så kommer hun inn – og uten det minste hensyn til, at dere to faktisk er midt i en samtale, bryter hun inn og begynner å fortelle – mest til Sønnen sin – men med et lite øyekast til deg av og til – for å se REAKSJONEN din:

Svigermor forteller: ”I går møtte jeg en gammel venninne, som jeg ikke har sett på lenge – og vet du, hva hun sa? Hun sa: ”Tenk så GODT du holder deg! Du er jo stadig så slank som en ungjente!” – tenk deg, det sa hun til MEG, gamle kone! – til MEG den gamle Moren din!”

Nå kan ikke Sønnen hennes gjøre annet, enn å si et eller annet om, at ’Joda, Mor, du holder deg godt.’ Sønnen kan IKKE gjøre annet enn å skryte litt av sin Mor. Men Moren SELV betrakter seg slettes ikke som gammel. Hun vil bare ha bekreftelser og flere bekreftelser på, hvor flott hun er.

Så kjører hun videre med – for to hundre gang å underholde dere med, at hun stadig har kåpen hengende, som hun brukte på sin bryllupsreise for 48 år siden. Hun forteller: ” - og her en dag – hadde jeg den på – fordi jeg tilfeldigvis så den – fordi jeg var i gang med å rydde og lufte i klesskapene – fordi, som du vet, jeg har ALLTID vært SÅ omhyggelig med min manns og mine egne klær” – masse skeive sideblikk til DEG – og rett før hun mister pusten etter denne lange enetale – så sier hun: ”Og kåpen! Ja, den sitter FREMDELES – Ikke en KILO har jeg lagt på meg i alle disse år!”

Mannen din er jo ikke dum – for så hadde du jo aldri giftet deg med han. Han forstår så utmerket godt, hva hun sier, og alt hun antyder. Men hun er jo hans Mor, og han aner ikke, hva han skal si eller gjøre.

Og DU begynner å nå opp på 100 grader innen i deg - sier ikke noe.

Det trenger du heller ikke – for Svigermor, har SETT, at du har reagert. Nå går hun – tilfreds - ut av stuen med ordene: ”Og nå skal jeg gå ut å koke en deilig kopp kaffe – det trenger vi til!”

Men nå har samtalen gått i stå mellom du og han. HAN tør ikke si noe – føler, at uansett hva han sier – så blir det verre. Og DU er ikke lenger i humør til å snakke – tenker bare på hvor utålelig hun er, og at det skal vare LENGE, før du blir med han DER igjen!

Svigermor har ’plassert’ seg rett mellom dere. En plass, hvor hun ikke har NOE å gjøre. Hun er i full gang med ’å skille’ dere.

Når hun kommer inn med kaffibrettet med en stor og lekker oppdekning med kaker og Sønnens hjemmebakte favoritter. Så føler du plutselig, at du TRENGER noe, og føler at KAKENE er den eneste formildende opplevelse på denne ødelagte lørdagen.

Du spiser store, gode stykker av alle kakene – og hva gjør Svigermor?

Hun sitter med et lille stykke og spiser kun FANATISK beskjedne, små biter fra ytterste kanten av tallerkenen sin

– mens hun fortsetter sin selvbeundrende fortelling ved å si: ”Ja, JEG har jo ALLTID fått ord for å spise som en liten fugl! – Ikke sjeldent jeg har hørt folk si: Det er et UNDER, at du lever, og er SÅ dyktig – så lite du spiser! - Og det er riktig nok, at jeg alltid har vært travel – for i ALLE årene har jeg ALDRI ligget lenger enn til klokken...”

Osv osv kjører hun løs.

Med DENNE Svigermor er det bare ETT å gjøre: 6.) Løsningen: Dette er HVA vi gjør.




6.)………Løsningen: Dette er HVA vi gjør.


Ja, det var en liste over 3 ulike Svigermortyper. DIN Svigermor kan kanskje passe litt inn i alle - eller ingen av disse grupper.

Men om du ikke helt kan plassere henne i en gruppe, så betyr det bare, at du er usikker på, om hun er ’dødelig’, ’usikker’ eller ’irriterende’ – så gjør det ikke en pinn!

For kuren for alle disse Svigermødre er den samme – så derfor kommer nu:

DETTE ER HVA VI GJØR

Du bestemmer jo selv, hvor kraftig medisin hun skal ha. Du kan begynne med en mildere form, og så se om det har noen virkning – hvis ikke må du bli mer bestemt og sette ’doseringen’ opp.

Etter min mening er du nå i gang med å redde ekteskapet ditt, din egen forstand og barnas tilværelse. Derfor kan du gjøre alt i en ånd av den naturligste selvfølgelighet og med den reneste samvittighet. Det er jo livet ditt det gjelder.

1. DU bestemmer, at NÅ – akkurat på denne dagen, kanskje i dag? – at nå skal det bli slutt!
2. Du innser, at det er en utvikling, som har ’gått ned ad bakke’ over tid.
3. Du forstår, at nå setter du i gang en ny prosess.
4. Du vet, at først må det bli et VENDEPUNKT – og SÅ begynner det å gå rette veien – langsomt.

VENDEPUNKTET får du til ved å:

1. Stålsette deg – uansett hva hun sier ELLER finner på – du lar deg ikke slå ut! Du lar deg ikke såre, irritere eller bevege til NOEN synlig reaksjon. Du tenker - for å trøste deg selv: ”Jaja, lille Svigermor – vent bare – du vil få se, at JEG er den sterkeste – for det er JEG, han har giftet seg med!”

2. Du slutter helt og absolutt med å si NOE negativt om hans MOR til mannen din.

3. Du tar et håndarbeid frem, som du kan sitte opptatt med, slik at du kan skjule litt for henne, om du hører etter, hva hun sier eller ikke.

4. Du opptrer vennlig, rolig og med en naturlig bestemthet. Du kan bli nødt for å øve deg på å si slike ting, som dette – (med godt humør i stemmen):

”Nei, VET du nå hva Svigermor? Nå høres du ut som Mor min! Hun glemmer også av og til, at jeg ikke er 12 år lenger – men en voksen kvinne! Jeg VIL nå ha lov å bestemme over klærne mine selv!” (eller barna mine eller maten min – eller hva det nå kan være..)


5. Altså rett ryggen, la som om du STRÅLER av selvtillit (selv om du ikke føler det). Det merkelige er, at hvis vi FØRST begynner å oppføre oss, som om vi er stappfulle av selvtillit – så tvinger vi også FØLELSEN til å komme frem i oss. Men det tar litt tid.





Når du for alvor har iverksatt operasjon ’VENDEPUNKT’ – så kan du plutselig en dag få denne følelse: ”Hjelpe meg! JEG er jo det eneste VOKSNE mennesket i stuen!” (altså når du er alene i stuen med mannen din og hans Mor)

Du kommer plutselig til å se på mannen din, som et menneske, som har lidt under dette Svigermorproblemet.

Du SER, at mannen din trenger den støtten, du nå blir i stand til å gi ham. ( Ikke si til ham, at du vil gi han støtte – bare GJØR det). Han trenger å få lov til å slippe fri av presset fra en Mor, som ikke vil la sin sønn få lov til å bli en voksen mann.

Og du SER, at Svigermor bare er en bortskjemt ’jentunge’ – som SELV har nektet å utvikle seg til et voksent, modent menneske.

Når du ikke lenger klager til mannen din over hans Mor – så begynner han å se på deg som en riktig PARTNER – akkurat en slik partner, som han har trengt hele livet sitt. Han ser opp til deg – får ny respekt for deg – og vil gjøre alt for å bli likeså voksen som du.

Selv de mest SLØVE menn – er overraskende hurtige til dette!

Når DU ikke klager over hans Mor – så trenger HAN ikke å stå på hennes side lenger.

Så får du han over på DIN side! – lett og elegant – ikke sant? Logisk.

En vakker dag kan du oppleve dette: MANNEN din begynner selv å STOPPE Moren sin.

Han blir voksen (fordi du støtter ham) – Du hører, han sier til Moren sin: ”Nei Mor, NÅ har vi hørt nok om alt det der – gå heller ut og finn kaffien frem.”

Selv om du blir SÅ glad overrasket, at du holder på å dratte ned av sofaen. Lar du som intet, og blir sittende rolig. Ingen talende øyekast til Svigermor med triumf over hennes nederlag – og heller ingen øyekast til mannen din i triumf over din seir. Bare et varmt og beundrende smil til hans øyner, hvis han ser på deg.

Gjør ting, som hjelper han med å føle seg som en god ektemann og en stor, sterk voksen mann. Tenk på, at hvis han har følt seg som en liten undertrykt gutt i 37 år – så er det på tide for han!

Det er flere teknikker for å få fart på operasjon ’VENDEPUNKT’:

Skrytt av Svigermoren din! Masse skryt og vennlige bemerkninger! – DET slår henne ut i flere dager – og når hun åpner munnen igjen – så kommer det bare RESPEKTFULL tale.

Så enkelt!

Eksempel 1:

Du blir med på besøk hos Svigermor. Du hilser vennlig og smilende med rett rygg og stråler av selvtillit. Straks du kommer inn stuedøren sier du: ”Å Svigermor – det er alltid så hyggelig her i stuen din!”

Jo flere av andre mennesker, som etter hvert hører, hvor oppmerksom og god du er mot henne, jo flere begynner å forstå, at hun må FEILE noe – hvis hun ikke taler pent om deg!

Forstår du dette? – Svigermor lærer å lukke munnen – inntil hun finner noe pent å si om deg! Du TVINGER henne til det på denne måten.

Eksempel 2:

På din MANNS fødselsdag: Du vil, at dere skal besøke Moren hans (han vil sikkert bli glad for ditt forslag om å besøke Moren hans på fødselsdagen). Du gir henne en bukett. Vennlig og smilende.

Mens du sier:

”Ja, du skal ha en bukett med takk for den deilige sønnen din!”

eller

”Ja, du skal ha en bukett, for det er jo deg, som har hatt all BRYET med han!”

Når venninnene hennes kommer på besøk i de følgende dager, da står buketten din der i stuen. Og venninnene sier: ”Så nydelig bukett – hvem har dog kommet med DEN til deg!”

Og hun må fortelle, at den har hun fått av Svigerdatter sin på sin Sønns fødselsdag.

Hvor brydd blir hun nå selv? – om hun TIDLIGERE har fortalt venninnene om, hvor dum og utilstrekkelig Svigerdatter hun har?

Nå blir hun rammet av det, som hun selv startet ut med. Hun får en god lærepenge, om å tale PENT om sin Svigerdatter!

Du er i full gang med å oppdra Svigermor. Og du er i full gang med å sette deg i respekt.

Dessuten så er det også en god ide, å begynne å gi Svigermor en ordentlig oppmerksomhet. Spør henne for eksempel:

På hvilken måte var barndommen hennes preget av krigen?
Hvordan var hennes skole?
Hvem var hennes ungdomsvenner?
Er de i live ennå?
Hvordan var egentlig foreldrene hennes?

Sitt hel rolig og lytt! til henne – gi henne oppmerksomhet på en ordentlig måte. En ordentlig oppmerksomhet, som hun kanskje aldri har opplevd før i livet sitt. Lær henne på denne måten å SNAKKE om seg SELV på en ordentlig måte, som et VOKSENT menneske – og ikke som en halvtosset jåle.


Ja, det var, hva jeg tenkte på å si om dette i dag.

Riktig god kveld!
Augusta